Lærerutdanning anses å omfatte både grunn-, etter- og videreutdanning.

Departementet skriver følgende om begrepet fagprofil i brev til høgskolene av 23.6.95:

Totaliteten av studier og fag ved et universitet eller en høgskole utgjør lærestedets fagprofil.

Utvalget tolker mandatet slik at det her er snakk om fagprofilen innenfor lærerutdanningene, lærerutdanningsprofilen, og likeledes fagområder innenfor lærerutdanningene.

Slik departementet i mandatet bruker begrepene utbygge/nedbygge, vil utvalget tolke begrepet "utbygging" som enten å ta opp flere studenter til et studium, tilby nye studier eller å gi studietilbudet på et høyere nivå. Tilsvarende gjelder dette for begrepet nedbygge, enten færre studenter på et studietilbud eller å gi tilbudet på et lavere nivå.

Nye tilbud eller nedlegging av tilbud som f.eks. fordypningsenheter/videreutdanningsenheter knyttet til lærerutdanning relaterer utvalget i denne innstillingen til endringer i høgskolens fagprofil.

Når det gjelder begrepet samarbeidsmønster, vil utvalget fokusere på samarbeidsformer mellom fagmiljøer innenfor lærerutdanningene. Til sammen danner de statlige høgskolene Norgesnettet i forhold til lærerutdanning. I tillegg vil utvalget vurdere hvordan andre høgskoler og universitet kan trekkes inn i et faglig nett-samarbeid med fagmiljøene ved de statlige høgskolene.

Videre sies det at utvalget skal "foreslå fordeling av satsningsområde/knutepunkt." Utvalget oppfatter det slik at begrepet satsningsområder er fagområder som høgskolene selv ønsker å satse spesielt på, ut fra en vurdering av egen kompetanse og fagportefølje.

I Norgesnettbrevet s. 3/15, sier departementet om dette:

Det er en viktig oppgave for høgskolene å klargjøre satsningsområder på tvers av ulike utdanninger og sett i relasjon til regionale behov i forbindelse med utarbeidelse av egne virksomhetsplaner og strategiske planer ved lærestedene. Styrene ved høgskolene har ansvar for dette arbeidet.

Begrepene knutepunkt og knutepunktfunksjoner drøftes av departementet i Norgesnettbrevet, og på s. 3/15 sies det følgende:

I Stortingsmelding nr. 40 (1990-91) er knutepunkt definert som en høgre utdanningsinstitusjon av en viss størrelse som ivaretar nasjonale oppgaver og som kommuniserer og samarbeider med andre institusjoner innen utdanning, forskning og kunstnerisk arbeid. Departementet påpekte i brev av 10. august 1993 at alle de statlige lærestedene i denne forstand er å betrakte som knutepunkter i Norgesnettet etter at sammenslåingsprosessen i høgskolesektoren er gjennomført fra 1. august 1994.

Utvalget tar departementets utsagn til etterretning, og vil i innstillingen oppfatte alle statlige høgskoler som gir lærerutdanning, som knutepunkter i et Norgesnett for lærerutdanning.

Om begrepet knutepunktfunksjoner sies det i Norgesnettbrevet s. 4/15:

Innenfor egen fagprofil kan det enkelte lærested ha særskilte faglige ansvarsområder og spesialiteter, som utgjør lærestedets knutepunktfunksjoner.

Utvalget kan tenke seg knutepunktfunksjoner definert på ulike nivå og ut fra ulike perspektiv. For det første kan det dreie seg om en spesiell lærerutdanningsvariant (faglærerutdanning på et gitt område, lærerutdanning for studenter med funksjonshemming o.l.). Videre kan det gjelde et av de obligatoriske fagene i lærerutdanningene (norsk, matematikk, pedagogikk, natur-samfunn-miljø o.l.). eller fag i den valgfrie delen av lærerutdanningene (fremmedspråk, informatikk o.l.). Det kan være tale om spesielle områder innenfor ett eller flere fag i lærerutdanningene (skriveopplæring, kordireksjon, lek som læring, IT-støttet læring o .l.) eller profesjonsrettede disipliner (didaktikk, metodikk, skoleledelse, vurdering, høgskoledidaktikk osv.). Dessuten kan ulike måter å organisere lærerutdanningene på tenkes å utgjøre knutepunktfunksjoner (f.eks. fjernundervisning, desentralisert undervisning, internasjonalisering).

I samsvar med det som er skrevet over, vil utvalget tolke "fordeling av satsningsområde/knutepunkt" i mandatet til å gjelde fordeling av knutepunktsfunksjoner.

På grunnlag av det samlede studietilbudet ved en høgskole skal det vurderes om det er behov for å endre fagprofilen og utbygge/nedbygge spesielle fagområder, inkludert behov for påbyggings- og videreutdanningsstudium. Utvalget viser til departementets styringsrett. I lov av 12. mai 1995 nr. 22, Om universiteter og høgskoler, §46, pkt. 1 heter det:

Departementet bestemmer hvilke fag, emner e.l. som institusjonen kan tilby og som skal inngå i grunnlaget for en grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram fastsatt med hjemmel i § 45, nr. 1.

Utvalget har for øvrig merket seg at departementet tidligere har lagt ansvaret til høgskolene selv når det gjelder prioriteringer av satsningsområder og avklaring av arbeidsdeling høgskolene imellom. Eksempelvis heter det i Norgesnettbrevet, s. 4/15:

Det er i hovedsak lærestedenes oppgave ut fra egne strategiske planer å avklare ulike internfaglige satsningsområder og dernest avklare arbeidsdeling i samråd med hverandre. Råds- og samarbeidsorgan vil i denne sammenheng være viktige fora for gjensidige avklaringer av premisser for samarbeid og arbeidsdeling mellom lærestedene. ...

Utvalget har tatt til etterretning departementets vektlegging på høgskolenes eget ansvar når det gjelder interne prioriteringer, utbygging og nedbygging av spesielle fagområder, inkludert påbyggings- og videreutdanningsstudier, og i forhold til utvikling av egen fagprofil. Når det gjelder de generelle aspektene ved utbygging/nedbygging av fagområder og studietilbud ved de statlige høgskolene som gir lærerutdanning, så foreligger det klare retningslinjer fra departementet bl.a gjennom utsagn i tildelingsbrevene for 1995 og 1996 og i Norgesnettbrevet. Ifølge disse dokumentene har høgskolene et ansvar for å sikre opptakskapasiteten innen de prioriterte grunnutdanninger i førskolelærer- og lærerutdanning og i helse- og sosialfag, og sørge for eventuell intern omprioritering ut fra søkning og antatte langsiktige behov i arbeidslivet.

I en prosess der høgskolene selv får et ansvar for prioriteringer av fagområder og satsningsområder og utvikling av fagprofil, vil utvalget understreke nødvendigheten av styring og kontroll i forhold til studietilbud som er knyttet til lærerutdanningene. Utvalget har i sitt arbeid lagt vekt på betydningen av at de statlige høgskolene som gir lærerutdanning, samlet og nasjonalt dekker alle de fagområder som blir sett på som vesentlige i en lærerutdanningssammenheng. I så måte har de statlige høgskolene et ansvar for å følge opp sentrale føringer i f.eks. rammeplaner og tildelingsbrev med prioriteringer nasjonalt, når det foretas regionale prioriteringer av fagområder og satsningsområder som kan influere på lærerutdanningene.

Utvalget vil ha som mål å foreslå samarbeidsmønstre som sikrer at landets samlede faglige og pedagogiske kompetanse utnyttes best mulig i relasjon til lærerutdanningene.

Som bakgrunn for en vurdering av tjenlige samarbeidsmønstre har utvalget lagt vekt på følgende uttalelse i Norgesnettbrevet fra departementet, s. 3/15:

Sammen vil universitetene og høgskolene danne et nasjonalt mønster av gjensidig kompletterende fagprofiler. Lærestedene og de sentrale myndigheter har ansvar for at dette mønsteret utvikles videre i en retning som bidrar til at den samlede effekt av de ressurser som investeres i høgre utdanning blir bedre, og at landets kompetansebehov og befolkningens etterspørsel etter utdanning dekkes på en tilfredsstillende måte.

Utvalget oppfatter dette som uttrykk for departementets mål og hensikt med samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene i et nettverk.

I et nasjonalt perspektiv er det i et lite land som Norge viktig at alle relevante fagmiljø trekkes inn som partnere i et faglig samarbeid når det gjelder lærerutdanningenes nettverk. Med "relevante fagmiljøer" tenker utvalget spesielt på de vitenskapelige høgskolene og kunstfaghøgskolene i tillegg til fagmiljøene innen universitetssektoren. Utvalget mener det er viktig å arbeide for nasjonale faglige samarbeidslinjer som inkluderer både statlige og private høgskoler, relevante fagmiljø ved andre høgskoler og ved universitetet, slik at alle fagmiljø som kan bidra til å gi en kvalitativt bedre lærerutdanning, blir gitt mulighet til det.

Innholdsfortegnelse

Utvalget foreslår knutepunktfunksjoner og plassering av dem ut fra to typer kriterier:

I       Områder

Utvalget mener knutepunktfunksjoner kan være knyttet til disse områdene:

II       Kvalifisering for læreryrket

I vurderingen av den enkelte knutepunktfunksjon er det lagt vekt på i hvilken grad studietilbud og annen faglig virksomhet i forbindelse med knutepunktforslaget er rettet mot å kvalifisere for læreryrket.

III       Behov i skole og samfunn

Utvalget foreslår at det etableres knutepunktfunksjon ut fra kompetansebehov innen de sektorer i samfunnet som lærerutdanningen skal betjene. Til vanlig vil det være tale om behov knyttet til etter-/videreutdanning, utviklingsarbeid og forskning. F.eks vil reformer i skolen utløse behov for nye kvalifikasjoner hos lærerne. Spesielt gjelder dette Reform 94, Grunnskolereformen og lærerutdanningsreformen.

IV       Fag/fagfelt som mangler sterkt nasjonalt kompetansemiljø

Norgesnettet skal sikre et høyest mulig nivå på ulike områder innenfor lærerutdanningene. Utvalget har derfor vurdert etablering av knutepunktfunksjoner også på områder der det ikke er kommet inn forslag fra høgskolene, men der utvalget mener at behovet er til stede.

Innholdsfortegnelse

V       Sterkt fagmiljø: forskere og undervisere som står i front nasjonalt

En høgskole med knutepunktfunksjon innenfor et bestemt område skal være ledende i et nasjonalt nettverk, være drivkraft innen arbeids- eller fagområdet. Utvalget har lagt vekt på at bare fag- og undervisningsmiljø som har dokumentert høyt nasjonalt nivå, blir foreslått tildelt knutepunktfunksjon.

VI       Studietilbud av spesiell nasjonal betydning (faglig innhold, bredde i fagtilbudet, faglig profil, organisering)

Utvalget har på grunnlag av dette kriteriet foreslått knutepunktfunksjoner ut fra at studietilbudet er det eneste i sitt slag, at det har et spesielt bredt mønster av tilbud innen feltet, at tilbudet har en spesielt interessant faglig profil eller en organisering som gjør faget sentralt i nasjonal sammenheng.

VII       Evne til å være drivkraft i et nettverksamarbeid

Utvalget har i vurderingen lagt vekt på om høgskolene har evne til å etablere, eller planlegge på en forpliktende måte, samarbeid nasjonalt og helst også internasjonalt. Samarbeidet ("forbindelseslinjene") kan f.eks. være ved høgskoler, universitet og andre forskningsinstitusjoner, eller andre institusjoner som har betydning for knutepunktfunksjonen.

VIII       Høgskolens prioriteringer og satsing på faget / fagområdet

Det er avgjørende at høgskolene satser bevisst på å sikre, styrke og bygge ut det fagområdet det søkes om knutepunktfunksjon på. Utvalget har hatt som forutsetning at høgskolens ledelse skal stille seg bak prioriteringen av forslaget til knutepunkt med forpliktende underskrift.

IX       Geografiske hensyn

Utvalget har til en viss grad lagt vekt på særskilte regionale behov og forutsetninger. Det er i arbeidet lagt vekt på at lærerutdanningsmiljø i alle deler av landet trenger den inspirasjon det er å ha sterke fagmiljø med nasjonalt ansvar og kontaktflate.

Innholdsfortegnelse

For utvalget ble det tidlig i arbeidet nødvendig å sette opp kriterier for knutepunktfunksjoner innen lærerutdanning. Slik kunne utvalget ha et best mulig grunnlag for å vurdere høgskolenes tilbakemeldinger.

I arbeidet med kriteriene innså utvalget snart at det ikke var mulig å sette opp en lineær sammenlignbar skala for samtlige av kriteriene som høgskolenes knutepunktforslag kunne måles opp imot. Utvalget har vært nødt til å gjøre avveininger i forhold til "ulike skalaer". Det vil i slike vurderinger alltid være et sterkt innslag av faglig skjønn.

Høgskolenes søknader har vært det viktigste grunnlaget for utvalgets vurderinger og tilrådinger. Det har derfor hatt stor betydning i hvilken grad høgskolene har underbygd sine søknader og i hvilken grad det er lagt ved dekkende og solid dokumentasjon. Utvalget vurderer søknadene fra de forskjellige høgskolene som svært varierte i kvalitet og omfang. Materialet viser store forskjeller mellom de ulike fagfelt/tverrfaglige områder når det gjelder nettverksamarbeid. Særlig har utvalget sett få institusjoner som deltar på en forpliktende måte i faglige internasjonale nettverk. Positivt er at mange planlegger eller er i ferd med å etablere slikt samarbeid.

I utvalgets arbeid har noen kriterier stått mer sentralt og slått sterkere ut enn andre. Kriterier som har veid tungt er f.eks. "Kvalifisering for læreryrket", "Sterkt fagmiljø" og "Vilje fra den enkelte høgskole til å prioritere knutepunktforslaget." I arbeidet har noen knutepunktforslag fra høgskolene blitt valgt ut fordi mange av kriteriene har vært dekket, mens andre er valgt ut fordi det har dekket færre, men hvor mer sentrale kriterier har veid tyngre.

I enkelte tilfeller har det kommet søknader på områder utvalget har sett som vesentlig å opprette knutepunktfunksjoner på, men der søknadene etter kriteriene har vært for svake. Utvalget har i slike tilfeller ikke funnet å kunne tilrå tildeling av knutepunktfunksjon på det nåværende tidspunkt, men har i sine kommentarer pekt på høgskoler som, vurdert etter sine søknader, ligger godt an til å utvikle knutepunktfunksjoner på de aktuelle områdene. Der to eller flere fagmiljø har søkt om den samme eller beslektede knutepunktfunksjoner, har utvalget foretatt en totalvurdering, dvs. hvordan søknadene dekker kriterielista som helhet.

Innholdsfortegnelse

Utvalgets vurderinger og tilrådinger presenteres i det følgende. Utvalget har valgt ikke å sette opp klart definerte knutepunktområder for de mest sentrale skolefagene på forhånd. En valgte heller ikke å presisere bredde eller dybde på forhånd. Vurdert ut fra det materiale utvalget har fått, er det få høgskoler som har tatt mål av seg til å ta hele ansvaret for vide fagområder som f.eks norsk, engelsk og samfunnsfag, selv etter at utvalget gikk ut og etterlyste innspill på disse områdene, og få har foreslått overordnet ansvar for f.eks. en faglærerutdanning. Av den grunn vil nok de knutepunktfunksjoner som utvalget har funnet å ville tilrå, bære preg av en noe varierende faglig bredde, men uten at de videste fagområdene er dekket som helhetlige områder for knutepunktfunksjoner. Antakelig ville det heller ikke være dekning for dette ut fra fagmiljøenes kapasitet pr. i dag. Utvalget har lagt vekt på at innstillingen skal gjenspeile reell styrke i fagmiljøene.

Utvalget har vektlagt sterkt at knutepunktfunksjoner skal baseres på eksisterende kompetanse, - ikke kompetanse eller virksomhet høgskolene ønsker å utvikle. Flere av de søknader utvalget ikke har kunnet imøtekomme i denne omgang, viser imidlertid en vilje til videre satsing på lærerutdanning som vil kunne styrke Norgesnettet i framtida.

Utvalget har i utgangspunktet heller ikke gjort seg opp noen mening om et ideelt antall knutepunktfunksjoner. Utvalget har foretatt sine vurderinger og tilrådinger på grunnlag av søknadenes kvalitet og relevans i forhold til de oppsatte kriterier. Det er imidlertid tatt med i vurderingen at en avdeling eller et institutt ved en institusjon, ikke bør tildeles flere knutepunktfunksjoner enn det er rimelig at de kan betjene.

Utvalget har foretatt vurderinger i forhold til både brede og smale fagfelt("spisser") i et norgesnett. Lærerutdanning er en breddeutdanning. En har derfor vurdert det slik at det på den ene siden kan være områdets bredde som avgjør tilråding om tildeling av knutepunktfunksjon (tverrfaglig profil f.eks.), men også spesialisering. En har imidlertid vært på vakt mot å tilrå tildeling av knutepunkter til "spisser" som kan være sårbare f.eks. fordi de er sterkt knyttet til en sentral fagperson.

Resultatet av utvalgets vurdering av søknadene har dels blitt at høgskoler er foreslått tildelt knutepunktfunksjoner på bestemte fagområder, dels har utvalget gitt positive uttalelser om enkelte høgskolers søknader om knutepunktfunksjoner, men uten å tilrå tildeling av knutepunktfunksjon på det aktuelle område. Det er i de tilfeller hvor utvalget finner at det ligger et potensiale i søknaden, som utvalget mener høgskolen bør utvikle videre. I de tilfeller der utvalget har funnet ikke å kunne imøtekomme søknadene og tilrå knutepunktfunksjon, er dette gjort på bakgrunn av en helhetlig vurdering av søknadene ut fra utvalgets kriterier.

Det kan se ut til at lærerutdanning blir nedprioritert ved enkelte institusjoner, særlig i forhold til det antall studenter lærerutdanningene har. I de tilfeller der høgskolen etter påtrykk fra utvalget likevel ikke har kommet med godt begrunnede søknader om knutepunktfunksjon trass i at den har en vel etablert lærerutdanning, har utvalget kun kunnet ta dette til etterretning.

Innholdsfortegnelse

I dette kapitlet gjengis i hovedsak utdrag av høgskolenes beskrivelser av egen kompetanse, studietilbud, og FoU-virksomhet knyttet til de knutepunktfunksjoner de søker om å få ansvar for.

Utvalget omtaler også søknader som ikke tilrådes i denne omgang, men som vurderes som viktige i en lærerutdanningssammenheng og derfor bør arbeides videre med. For ytterligere opplysninger om forslagene henvises det til høgskolenes egne dokumenter som vil oversendes sammen med innstillingen.

Utvalget omtaler ikke fagområder der høgskolene tidligere (i Norgesnettbrevet) er blitt tildelt knutepunktfunksjon.

Statlige høgskoler som gir lærerutdanning:

1. Høgskolen i Agder
2. Høgskolen i Akershus
3. Høgskolen i Bergen
4. Høgskolen i Bodø
5. Høgskolen i Buskerud
6. Høgskolen i Finnmark
7. Høgskolen i Hedmark
8. Høgskolen i Nesna
9. Høgskolen i Nord-Trøndelag
10. Høgskolen i Oslo
11. Sámi allaskuvla
12. Høgskulen i Sogn og Fjordane
13. Høgskolen i Stavanger
14. Høgskulen Stord/Haugesund
15. Høgskolen i Sør-Trøndelag
16. Høgskolen i Telemark
17. Høgskolen i Tromsø
18. Høgskolen i Vestfold
19. Høgskulen i Volda
20. Høgskolen i Østfold

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Siviløkonomutdanning, matematikkdidaktikk og fagoversetterstudier.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Kristendomskunnskap med livssyn

Høgskolen i Agder har et bredt studietilbud innen kristendomskunnskap, fra de obligatoriske enhetene innen allmenn- og førskolelærerutdaning og opp til mellomfagsnivå. Det er utviklet flere påbygningsenheter, blant annet en spesiell variant beregnet som etterutdanning for lærere. Det foreligger en intensjonsavtale og en studieplan for et hovedfagssamarbeid med Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Fagmiljøet har høy kompetanse både innen de klassiske teologiske disiplinene og på skolerelevante områder som religionspedagogikk, religionssosiologi og livssynsaspekter ved et flerkulturelt samfunn. Det er 10 tilsatte ved fagenheten. Av disse er én dosent, tre førsteamanuenser og en universitetsstipendiat. To av medarbeiderne har doktorgrad og tre doktorgradsprosjekter er under arbeid. En av de tilsatte er engasjert som professor II i religionssosiologi ved Universitetet i Oslo. Personalet er aktive som lærebokforfattere for grunnskolen og høgskolen, og en rekke FoU-prosjekter er i gang. Fagenhetens samarbeidspartnere inkluderer bl.a. Universitetet i Oslo, Universitetet i Lund, Menighetsfakultetet og Misjonshøgskolen i Stavanger.

Realfagene biologi, fysikk, kjemi og i tillegg informasjonsteknologi

Avdelingen for realfag ved Høgskolen i Agder har allerede fått ansvar for et knutepunkt-funksjon i matematikkdidaktikk. I tillegg ønsker avdelingen seg knutepunktfunksjon i realfag, altså biologi, fysikk og kjemi. Dessuten vil man at informasjonsteknologi skal knyttes til denne funksjonen.

Realfagavdelingen ved Høgskolen i Agder har et variert studietilbud både innenfor lærerutdanningene og universitetsrettede studier. Tidligere ble det gitt faglærerutdanning i naturfag med matematikk, og dette tilbudet er nå erstattet med en klasse som får allmennlærerutdanning med vekt på realfag.

Avdelingen består av de tidligere realfagsmiljøene ved lærerhøgskolen og distriktshøgskolen og gir høgskolen stor naturfaglig og informatikkfaglig tyngde. Kjemimiljøet og informatikkmiljøet er de største blant høgskolene i Norge, og med seks tilsatte i biologi er også dette miljøet tungt i nasjonal sammenheng. Avdelingen har gjennom flere år drevet FoU-arbeid rettet mot skoleverk og barnehage. Flere større prosjekter har er i gang, blant annet Kystovervåkingsprogrammet, som er en del av et europeisk miljøsamarbeid innen skoleverket, og Taraxcum-prosjektet, der medarbeidere ved avdelingen samarbeider med fagfolk tilknyttet barnehager og universitetet i Wroclaw i Polen. I avdelingens satsningsplaner inngår utbygging av studietilbudene i biologi, informatikk og fysikk og styrking av de fagdidaktiske delene av studiene.

Vitenskapelig, pedagogisk arbeidsmåte

Denne knutepunktfunksjonen knytter seg til det læringssynet som ifølge Høgskolen i Agder preger de nye læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen, og som trolig også vil ligge til grunn for den nye rammeplanen for lærerutdanning.

I forbindelse med knutepunktbeskrivelsen nevnes flere tiltak som er satt i gang for å kartlegge og videreutvikle ulike arbeidsmåter i forskjellige skoleslag - også i høgskolen. Et planlagt "laboratorium for pedagogiske arbeidsmåter" omtales også, og man er også inne på tanker om et senter og et forskerteam som får i oppdrag å utvikle prosjekter knyttet til arbeidsmåter og undervisningsmetoder både på høgskolen og i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Norsk

Instituttet for nordisk og mediefag ved Høgskolen i Agder har et omfattende studietilbud i norsk. I tillegg til grunn- og videreutdanningsenheter i førskole- og allmennlærerutdanningen har høgskolen tilbud i mellomfag, storfag og hovedfag i nordisk og praktisk-pedagogisk utdanning i norsk både for allmennlærere og yrkeslærere. På alle nivå ut over grunnutdanningen er det muligheter for å velge fordypning i emner som er relevante for arbeid i barnehage og skoleverk, for eksempel barnespråk, barnekultur og barne- og ungdomslitteratur. Av andre studietilbud ved høgskolen som det er spesielt naturlig å nevne i forbindelse med norskfaget, er mediekunnskap og skolebibliotekkunnskap.

Ved instituttet er det i dag 23 faste stillinger i norskfaget. Tre av medarbeiderne er professorer, én dosent, åtte førsteamanuenser og tre stipendiater. Fire er i gang med doktorgradsarbeider. Fagmiljøet har røtter i to utdanningstradisjoner: morsmålsutdanning innenfor den tidligere lærerhøgskolen og akademisk utdanning i nordisk språk og litteratur ved den tidligere distriktshøgskolen. Det drives en variert forsknings- og utviklingsvirksomhet ved instituttet, og medarbeiderne er aktive som lærebokforfattere og kurs- og foredragsholdere.

Instituttet samarbeider på nasjonalt plan blant annet med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim og har ellers nære forbindelser med universitetene i Århus og Ålborg. På europeisk nivå er instituttet med i et nettverk innenfor Sokrates-programmet.

Høgskolen har i 2. runde endret denne søknaden til å gjelde norsk for allmennlærere.

Ledelse og veiledning i barnehage, skole og høgskole

Høgskolen i Agder har lenge hatt studietilbud både i ledelse og skoleutvikling og i veiledningspedagogikk, og fagfeltene var satsningsområder ved to av institusjonene som ble slått sammen ved etableringen av den nye høgskolen. I dag undervises det i ledelse og veiledning ved flere avdelinger - alle steder på 10-vekttallsnivå. Det foreligger planer om tilbud både om 20 og 30 vekttall. Departementet har nylig åpnet for at høgskolen kan tilby et 10 vekttalls studium i skoleutvikling og ledelse II, som skal kunne danne grunnlag for mel-lomfagsstudium i skoleutvikling og ledelse ved Universitetet i Oslo.

Det opplyses ikke hvor mange personer til sammen det er som arbeider på det aktuelle feltet ved høgskolen, men ved Avdeling for pedagogikk alene er det tale ca. 10 personer med dette som et av sine hovedarbeidsområder. Den samlede faglige kompetansen er høg - med doktorgrader og professorstatus. Det er imidlertid ikke gitt noen spesifisert oversikt over hvilke medarbeidere det er dreier seg om, og hvilken spesiell innretning de har på sin kompetanse.

Det er heller ikke angitt presist hvilken FoU-aktivitet som drives. Høgskolen har faglige kontakter både regionalt, nasjonalt og 'internasjonalt når det gjelder ledelse og veiledning. I søknaden argumenteres det for at det er grunn til å ha en felles knutepunktfunksjon for ledelse og veiledning. Begrunnelsen er at disse områdene har mye til felles både når det gjelder mål og faglig innhold, og at det langt på veg er de samme personene som er engasjert i de to fagene både når det gjelder undervisning og FoU-virksomhet.

Samfunnsfag

Avdeling for økonomi- og samfunnsfag ved Høgskolen i Agder er organisert i tre institutter med til sammen ca. 75 ansatte. Det er en avdeling med bred og høy kompetanse. Den har i dag ansvar for lærerutdanningen i geografi og samfunnskunnskap ved høgskolen, mens Avdeling for humanistiske fag dekker historiedelen av samfunnsfaget. Det går ikke fram av søknaden hvor stor fordypning som tilbys.

Avdelingen mener at lærerutdanning i samfunnsfag skal være en av pilarene i avdelingens virksomhet, og vil arbeide for at utdanningen styrkes både faglig og pedagogisk gjennom et ved å knytte sammen ressursene og kvalitetene i lærerutdanningene, i andre profesjons- utdanninger og i de mer fagrettede studiene.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Yrkespedagogikk. I Norgesnettbrevet heter det også at kosthold og ernæring vil være et spesielt satsningsområde ved høgskolen

Søker om knutepunktfunksjon i

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Heimkunnskap

Utdanning av heimkunnskapslærere til grunnskolen er en prioritert oppgave for høgskolen. Den gis både som 3-årig faglærerutdanning i ernæring-, helse- og miljøfag og som videreutdanning for allmennlærere med 5 og 10 vekttalls tilbud, på heltid eller deltid eller som fjernundervisning. Skolen har som eneste høgskolen i landet hovedfag i ernæring, helse- og miljøfag. Dette er åpent for allmennlærere med 1 års videreutdanning i heimkunnskap. Videre driver skolen etterutdanningskurs i heimkunnskap både for lærere i høgskolesystemet og lærere i grunnskolen. Høgskolen har også 2-årig utdanning i tilstøtende fag som kostøkonomi og husøkonomi.

Faget trekker på kompetanse fra flere hold; høgskolen har spisskompetanse innenfor kosthold og ernæring, og henter dessuten kompetanse fra naturfag, helse- og sosialfag og pedagogikk. I kost og ernæring er det ansatt 9 høgskolelektorer, 1 førsteamanuensis og 1 professor II, 2 av disse har doktorgrad. Fra 1996 har høgskolen fått tildelt professor I-stilling i faget.

Høgskolen har ansvar for et nasjonalt nettverk i heimkunnskap og arrangerer jevnlig møter og kurs. Dette nettverksamarbeidet tar sikte på å samordne de studietilbudene som i dag finnes.

Inneklima og renholdsledelse

Høgskolens kompetanse på dette feltet er særlig relevant for yrkesfaglige studieretninger i den videregående skolen. Høgskolen har et professorat på området.

Norsk for yrkesfaglærere

Høgskolen i Akershus har et fast studietilbud med 1. og 2. halvårsenhet i norsk for yrkesfaglærere. Første studieenhet har en grunnleggende innretning mot studentenes egne yrkesfag, andre studieenhet ivaretar behovet for norsk i yrkesfaglige studieretninger generelt. I tillegg har høgskolen arrangert desentraliserte kurs i ulike landsdeler. Seksjonen har stått for en rekke etterutdanningstiltak mange steder i landet slik at det allerede finnes et kontaktnett og etablerte rutiner for ekstern virksomhet. Faget har 1 høgskolelektor og 1 førsteamanuensis.

Høgskolen har stått sentralt i arbeidet med å lage et fjernundervisningstilbud for de første 10 vekttallene, med læremidler. Disse er også godt egnet til bruk i ulike etterutdanningssammenhenger. På grunnlag av de etablerte studietilbudene og norskseksjonens faglige kompetanse, ser høgskolen dette norskfaget som en naturlig utvidelse av knutepunktfunksjonen den allerede har innen yrkespedagogikk.

Spesialpedagogikk knyttet til arbeids- og yrkesmestring for ungdom og voksne med særskilte behov

Fagmiljøet ved Høgskolen i Akershus har gitt undervisningstilbud i spesialpedagogikk for lærere i yrkesfag siden 1972 og opparbeidet en betydelig kompetanse innenfor dette området. Målgruppen er lærere knyttet til videregående opplæring, yrkesfaglige studieretninger. Høgskolen påpeker særlig at ungdom med behov for særskilt tilrettelagt opplæring tradisjonelt har søkt seg til yrkesfaglige studieretninger, og at lærerne her trenger denne typen kompetanse.

Høgskolen gir i dag tilbud innen 1. og 2. avdeling spesialpedagogikk. Tilbudene har et fundament både i faglærerutdanningen i ernæring, helse- og miljøfag og i praktisk pedagogisk utdanning for yrkeslærere. Den pedagogiske lærerstaben har høy spesialpedagogisk formalkompetanse.

Høgskolen har stor søknad til kurstilbudene i spesialpedagogikk, som er rettet spesielt inn mot de behov en ser hos elever på de yrkesfagrettete linjene i videregående skole. Høgskolen peker i sin søknad spesielt på kombinasjonen spesialpedagogikk og fagområdene ernæring, helse og miljøfag og håndverks- og industrifag som et godt utgangspunkt for spesialpedagogisk arbeid der målrettet bruk av fagene er et viktig ledd i utvikling av livskompetanse. I tråd med dette har Høgskolen i Akershus nye ` 3 spesialiseringsretninger innenfor henholdsvis "Hverdagsmestring", "Skole- og fagmestring" og "Arbeids- og yrkesmestring".

Avdelingen har et bredt fagmiljø med til sammen 7 faglig tilsatte hvorav 1 med doktorgrad. Avdelingen har i perioden deltatt sammen med tre andre høyere utdanningsinstitusjoner i et nasjonalt fjernundervisningsprosjekt "Muligheter for all I og II", som utvikler kompetanse-givende utdanning i spesialpedagogikk. Gjennom prosjektet har avdelingen vært med på å utvikle og utprøve nye former for samarbeid og kontakt mellom lærerutdanningsinstitusjoner. Det vises til et aktivt samarbeid med 7 europeiske lærerutdanningsinstitusjoner innen spesialpedagogikk. En representant for seksjonen sitter i ATTEs arbeidsgruppe Special Education in Teacher Training.

Ut fra sin spesielle innretting av de spesialpedagogiske studietilbudene og de store behov videregående skole har for spesialpedagogiske kompetanse, noe som er forsterket gjennom Reform -94 og Ansvarsreformen, mener høgskolen å kunne dekke et behov på landsbasis.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Musikkpedagogikk

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Praktisk pedagogikk

Hovedansvaret for arbeidet med satsningsområdet praktisk pedagogikk har ligget til Avdeling for pedagogikk og samfunnsfag. I satsningsområdet som helhet er oppmerksomheten i forhold til lærerutdanningene og FoU-arbeid spesielt rettet mot problemområder som:

Det er ifølge høgskolen naturlig å knytte arbeidet innen praktisk pedagogikk til arbeid med Grunnskolereformen.

Høgskolen planlegger hovedfag i praktisk pedagogikk i samarbeid med Universitetet i Bergen, og studieplanen er nå til vurdering i Den nasjonale pedagogikkomité.

Avdeling for pedagogikk og samfunnsfag ved Høgskolen i Bergen har 29 fast ansatte fagpedagoger, hvorav en dosent og fem førsteamanuenser. To av disse har dr.grad. Miljøet kan vise til et bredt engasjement i forsknings- og utviklingsarbeid på området yrkeskunnskap. Avdelingen planlegger en nasjonal lærerutdanningskonferanse hvor den blant annet vil presentere resultatene av denne virksomheten innen forskning og utvikling. Avdelingen har inngått intensjonsavtale med University of Greenwich i England. Denne samarbeidspartneren er valgt fordi dette universitetet i sin lærerutdanning legger spesiell vekt på praksisdimensjonen og forholdet mellom teori og praksis.

Feltet praktisk pedagogikk er et av fire satsningsområder ved Høgskolen i Bergen. Det er prioritert først blant satsningsforslagene i forslag til Statsbudsjett for -97 for høgskolen. Høgskolen har fått finansiering av en forskningsstipendiatstilling i praktisk pedagogikk, og i løpet av inneværende år ønsker en å knytte til seg en professor II på området.

Høgskolen har hovedansvar for praktisk pedagogisk utdanning på Vestlandet. Dette arbeidet ønsker en å styrke, også når det gjelder dette satsningsområdet.

Drama

Dramafaget er nært knyttet til faget dans, og dermed sterkt knyttet til musikkpedagogikk. I høgskolens arbeid med å opprette hovedfag i drama inngår en felles modul med hovedfag i musikkpedagogikk. Høgskolen i Bergen har lang tradisjon innen dramafaget og har studietilbud både i førskole- og allmennlærerutdanningen opp til 20-vekttallsnivå. Høgskolen har hatt årsenhet i drama siden 1971 og er eneste høgskole i Skandinavia med tilbud om 40 vekttall i drama. I alle studieenhetene inngår det en betydelig dansekomponent.

Dramaseksjonen har 4,5 faste stillinger, av disse er tre førsteamanuenser. Seksjonen er en del av Avdeling for kunstfag og kommunikasjon, som har til sammen 49 faste stillinger innenfor fagene drama, forming, media, musikk og norsk, derav 22 førsteamanuenser. En av disse har dr.grad, og 6 dr.grader er under arbeid.

Det dramafaglige miljøet ved høgskolen har gjennom lang tid medvirket i plan- og utredningsarbeid på nasjonalt plan. Medarbeiderne er engasjert i flere bokprosjekter med basis i forsknings- og utviklingsarbeid, de deltar i utarbeiding av ulike typer læremidler for dramaundervisning og driver redaksjonell og fagjournalistisk virksomhet i fagtidsskrifter. En av de tilsatte er i gang med et doktorgradsprosjekt. Dramaseksjonen har et omfattende faglig kontaktnett. Lokalt samarbeider den med de øvrige kunst- og kulturfagene ved høgskolen, med det teatervitenskapelig miljøet ved Universitetet i Bergen og med ulike kulturinstitusjoner i Bergen. På det nasjonale plan er seksjonen med i dramafaglige nettverk og fagråd, og den har gode forbindelser med Institutt for drama - film og - teater ved NTNU i Trondheim. Det internasjonale engasjementet inkluderer blant annet koordinatorfunksjonen i et ITC-nettverk under Socrates-programmet og samarbeid med dramamiljøer ved universiteter i flere land. I 2001 skal Høgskolen i Bergen gjennom dramaseksjonen arrangere den 4. verdenskongressen for Den internasjonale foreningen for drama og utdanning.

Hovedfag i drama er gitt 2. prioritet under satsningstiltak utenfor budsjettrammene i framlegget til statsbudsjett for 1997.

Norsk: retorikk

Søknaden om knutepunktfunksjonen i Norsk: Retorikk innebærer at Høgskolen i Bergen ønsker et særlig ansvar for å videreutvikle og utprøve norskfaglige og norskdidaktiske problemstillinger der retorisk teori og retorisk perspektiv står sentralt.

Det retoriske perspektivet er bygd inn i alle studieenhetene i norsk ved høgskolen. I Norsk 1 kommer dette først og fremst fram gjennom vektlegging av den muntlige komponenten i faget, men vises ellers også i innslaget av medieretorikk. I Norsk 2 er medieretorikken enda mer framtredende. Høgskolen har utviklet en fagplan for faget Norsk språk og tekstkultur 3: Retorikk, og en søknad om godkjenning av denne planen ligger nå i departementet.

Norskseksjonen ved høgskolen har ti ansatte, og åtte av disse er førsteamanuenser. Tre av medarbeiderne er i gang med doktorgrads-prosjekter. Oversikten over FoU-arbeider og annen faglig aktivitet i seksjonen dokumenterer et spesielt engasjement og en spesiell kompetanse når det gjelder retoriske perspektiver på en rekke forskjellige områder med relevans for norskfaget. En rekke av de norskseksjonens medlemmer deltar i Retorisk forum ved Universitetet i Bergen, og flere er aktive innenfor regionale og nasjonale faglige nettverk. Høgskolens prioritering av feltet norsk med vekt på retorikk kommer først og fremst fram gjennom søknaden om å få godkjent planen om et studietilbud på mellomfagsnivå.

Mediepedagogikk

Høgskolen søker om en knutepunktfunksjon i mediepedagogikk i vid forstand. Med det menes det at høgskolen ikke bare skal gi kompetansegivende utdanning i mediepedagogikk, men også drive pedagogisk utviklingsarbeid for de nye mediene og herunder utvikle og produsere læremidler, bl.a. for Internett, intranett og CD-ROM.

Høgskolen tilbyr i dag et 20-vekttallsstudium i mediekunnskap. Det er tre tilsatte i faget, og av disse har to førstekompetanse. Det drives en utstrakt kurs- og etterutdanningsvirksomhet, og personalet har gjennomført en rekke FoU-prosjekter, særlig lærebøker og andre læremidler. Også personer tilsatt i andre seksjoner ved høgskolen arbeider med mediefaglige og mediepedagogiske problemstillinger. Høgskolen har i de senere årene bygd opp et eget mediesenter som har en sentral posisjon nasjonalt når det gjelder utvikling av nye medier for undervisning og opplæring. Det mediefaglige miljøet ved Høgskolen i Bergen samarbeider med tilsvarende miljøer ellers i landet, og har også internasjonale kontakter.

Virksomheten i mediepedagogikk har tilknytning til to av høgskolens satsningsområder, nemlig kunst og kultur og praktisk pedagogikk. Den mediepedagogiske satsningen kommer først og fremst til uttrykk gjennom mediesenteret som er etablert, og gjennom planer for videreutvikling av dette senteret.

Engelsk

Ved Høgskolen i Bergen ligger engelskseksjonen under Avdeling for pedagogikk og samfunnsfag. Undervisningstilbudet er 10 + 10 vekttall og studiet er klart skolerettet. Det er fire tilsatte i seksjonen, og to av disse har førstekompetanse.

Engelskseksjonen ved høgskolen har lenge spilt en sentral rolle i høgskolemiljøet i Norge i mange år. Den har i flere omganger ledet landsseksjonen i faget, deltatt i nasjonalt planarbeid, drevet metodisk og didaktisk utviklingsarbeid og hatt en utstrakt kurs- og seminarvirksomhet. Når det gjelder internasjonalt engasjement, kan det blant annet nevnes at høgskolen deltok aktivt i opprettingen av Det Norske Studiesenteret i Storbritannia og lenge har hatt ledelsen av sentret. Lokalt samarbeides det nært med Engelsk institutt og Institutt for praktisk pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

Samfunnsfag

Seksjon for samfunnsfag ved Høgskolen i Bergen ligger under Avdeling for pedagogikk og samfunnsfag. Den har et bredt tilbud om samfunnsfaglige studier, blant annet årsenhet i samfunnsfag med to fordypninger og historie hovedfag med samfunnsfagdidaktikk. Dette er det eneste hovedfagstilbudet i landet der fagdidaktikk er en viktig del av studiet.

Seksjonen er opptatt av å styrke de didaktiske perspektivene i fagtilbudene og legger vekt på utvikling av praktisk- pedagogiske ferdigheter i samfunnsfagsundervisningen. Dette vil også være med og prege en eventuell knutepunktfunksjon.

Det er 12 fast tilsatte i seksjonen, 6 har førstekompetanse, en har doktorgrad. Det foregår en omfattende FoU-virksomhet, og mye av denne aktiviteten har klar innretning mot skole og lærerutdanning. Satsningsområder er f.eks. samfunnsfagdidaktikk med fokus på samfunsfaget i norsk grunnskole og samfunnsfaget i førskolelærerutdanningen og skoleledelse, skoleutvikling og skolevurdering.

Seksjonen samarbeider nært med Universitetet i Bergen og har ellers kontakt med en rekke andre forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt, bl.a. Vestlandsforskning, universitetene i Bergen og Trondheim og Universitetet i Hamburg. Flere av seksjonsmedlemmene har kontrakt med forlag om utarbeiding av lærebøker for grunnskole og videregående skole.

Er allerede tildelt knutepunktfunksjon i:
Siviløkonomutdanning. Høgskolen er også fra tidligere tildelt et nasjonalt ansvar for lulesamisk lærerutdanning.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Ballettpedagogutdanning

Høgskolen har 3-årig Ballettpedagogutdanning, 2 stillingshjemler med 3 ansatte høgskolelektorer i ballett. I tillegg er det en høgskolelektor i pedagogikk med ballettutdanning.

Profesjonsvitenskap

Høgskolen har vedtatt at de skal utvikle et tverrfaglig master-/hovedfagstilbud innen profesjonsvitenskap. Søknad om dette er sendt departementet. Grunnlaget for planene er at høgskolen har stor bredde i profesjonsfaglige studier. Her nevnes sosionom-, barnevernpedagog-, sykepleier-, førskolelærer-, allmennlærer-, handelslærer-, praktisk-pedagogisk yrkesfaglærer-, ballettpedagog- og politiutdanning. Høgskolen samarbeider med to universiteter om hovedfagstilbud i sosialpolitikk og spesialpedagogikk. Høgskolen har relevante videreutdanningstilbud. Det er etablert et tverrfaglig "Forum for praksisnær forskning". Sju av de ansatte er i ferd med doktorgradsarbeid/utdanning. Høgskolen konkluderer: " Høgskolen i Bodø vil i samarbeid med Høgskolen i Oslo kunne utvikle forskning og knutepunktfunksjoner på det profesjonsvitenskapelige område overfor skoleverk, helse- og sosialsektor".

Arbeidslivskunnskap

Høgskolen viser til at den er tildelt knutepunktfunksjon i bedriftsøkonomi med vekt på innovasjon og entreprenørskap, og samtidig fikk tildelt et selvstendig hovedfag på området. Høgskolen sier at det med basis i det sterke fag- og forskningsmiljøet på siviløkonomutdanningen, arbeides med utvikling av tverrfaglig og avdelingsovergripende kompetanse hvor Avdeling for lærerutdanning har et særlig ansvar for implementering av fagfeltet entreprenørskap i skolen (arbeidslivskunnskap, distriktaktiv skole m.v.). Det henvises til deltagelse i internasjonale og nasjonale forskningsprosjekter. Høgskolen opplyser at den har det mest omfattende tilbud i landet innen Arbeidslivskunnskap, med ansvar for en rekke 10 vekttalls studietilbud.

Lulesamisk lærerutdanning

Høgskolen peker på at de av departementet er tildelt et nasjonalt ansvar for utdanning av lulesamiske lærere. Ved avdelingen er tilsatt en stipendiat i lulesamisk språk som er i ferd med å ta hovedfagseksamen i faget. Han har ansvaret for 10 vt. studium i lulesamisk språk. I tillegg er det tilsatt en høgskolelektor med ansvaret for et 10 vekttallsemne i duodje.

Spesialpedagogikk

Studietilbudene omfatter 1. halvårsenhet, 2. halvårsenhet og 2. avdeling samt faglig ansvar for desentralisert hovedfagsutdanning i spes.ped. i samarbeid med Universitetet i Oslo. Faget har disse lærekreftene: 1 førsteamanuensis i pedagogikk, 3 høgskolelektorer (cand.spes.ped.).

Høgskolen viser til at studiet i spesialpedagogikk har en samfunnsvitenskapelig profil, der atferdsproblematikk er vektlagt.

Skolevurdering/organisasjonsutvikling/Ledelse

Høgskolen har 10 vekttall pedagogisk veiledning og planlegger 10 vekttall påbygging. Det er stor etterspørsel etter skreddersydde etterutdanningskurs i veiledning/voksenpedagogikk fra ulike deler av offentlig sektor og næringslivet.

Flere av de ansatte har vært knyttet til de regionale lederopplæringsprogrammene for skoleverket, og har deltatt i lokale styringsgrupper for lokale prosjekt om bl.a. Bodø kommune som skolekommune. De har også deltatt i evalueringen av "Lokalt utviklingsarbeid i barnehagene i Nordland". Det er under utvikling et samarbeid mellom Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for lærerutdanning for å bygge opp et nytt studium i skoleledelse med vekt på forvaltningsoppgavene. Tre av de som har arbeidet med skoleledelse, skolevurdering og skoleutvikling er blant de som er i gang med doktorgrad.

Er ikke tidligere tildelt knutepunktfunksjoner.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Finsk og tospråklighetspedagogikk/andrespråkpedagogikk

Høgskolen har, som den eneste i landet, tilbud om 20 vekttall finsk spesielt rettet mot lærere. I samarbeid med Samisk høgskole tilbys 10 + 10 vekttall i tospråklighetspedagogikk/-andrespråkpedagogikk, der Høgskolen i Finnmark er ansvarlig for de finske studentene og Samisk høgskole for de samiske studentene.

Seksjon for språk, litteratur og kommunikasjon har 15 ansatte hvorav 4 førstelektorer/-førsteamanuenser. Høgskolen har vært sentral i opprettelsen av finsk som andrespråk og som tilvalgsspråk i grunnskolen.

Spesialpedagogikk

Høgskolen tilbyr 1. og 2. avdeling i spesialpedagogikk og hovedfag i samarbeid med NTNU. Høgskolen samarbeider med Universitetet i Tromsø om etablering av hovedfag i spesialpedagogikk ved universitetet.

Studiet er profilert på å lære studentene å utvikle helhetlige tilbud til funksjonshemmede gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Spesialpedagogikk sees som et redskap for å fremme livskvalitet og ikke innlæring av metoder.

Seksjon for pedagogikk har 19 høgskolektorer/amanuenser og en professor i pedagogikk/-spesialpedagogikk. To ansatte i spesialpedagogikk deltar i doktorgradsprogram innen området.

Fagmiljøet har innenlands formelle samarbeidsrelasjoner med NTNU og Universitetet i Tromsø, og utenlandske samarbeidsparter ved universitetene i Gøteborg, Newcastle on Tyne, Marburg og flere miljø på New Zealand.

Kristendomskunnskap

Høgskolen i Finnmark tilbyr følgende studier innen kristendoms- og religionsfag: Kristendomskunnskap grunnfag og mellomfag, Religion og livssynskunnskap (10 vekttall videreutdanning for lærere) og Innføring i det nye kristendomsfaget i grunnskolen (modulbaserte etter- og videreutdanningskurs for lærere, inntil 10 vekttall). I tillegg tilbyr den undervisning i de obligatoriske studiene i allmenn- og førskolelærerutdanningen. Plan for hovedfagsstudium i kristendomskunnskap med vekt på religionspedagogikk og didaktikk er under utvikling.

Studienes faglige profil er orientert ut fra didaktiske og regionale problemstillinger. Alle studier er bygd opp for å møte skoleverkets behov.

Av et fagmiljø på totalt åtte personer er to førsteamanuenser med doktorgrad og to har permisjon og er i sluttfasen av sine doktorgradsarbeid. Alle ansatte arbeider aktivt med FOU-prosjekter. Omkring halvparten har eller er i ferd med å gi ut lærebøker til bruk innen høgre utdanning. Fagmiljøet har stort kontaktnett i inn- og utland.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Har fått landbruksfag som spesielt satsningsområde.

Søker om knutepunktfunksjon i

Utdrag av høgskolen begrunnelse

Norsk som andrespråk og migrasjonspedagogikk

Det er et flerfaglig miljø som arbeider med norsk som andrespråk og migrasjonspedagogikk, hovedsakelig med lingvistisk og kulturanalytisk tilnærmingsmetoder. Norskfaget har 7,5 stillinger som høgskolelektor og 4 førsteamanuenser. Pedagogikk har 27,5 stillinger, hvorav 1 førsteamanuensis og 1 dosent. Engelsk har 5 høgskolelektorer og en førsteamanuensis.

Lærergruppen som forvalter fagfeltet norsk som andrespråk/migrasjonspedagogikk, er aktiv i forsknings- og utviklingsarbeid. En doktorgrad er nylig blitt innlevert, en annen er under arbeid. Gruppen deltar i et internasjonalt nettverk for tverrkulturell pedagogikk administrert i Danmark. De ulike prosjektene er utviklet i skjæringspunktet mellom praktisk utviklingsarbeid og forskning, der oppdragsgiverne gjennom flere år har kommet fra departement og styringsverk.

Fagmiljøet har kontakt med lignende miljøer ved universitetene i Oslo og Bergen, samt ved Høgskolen i Oslo, gjennom sensorvirksomhet og etterutdanningskurs. En ansatt i Hamar har vært fagansvarlig for to nasjonale etterutdanningskurs i norsk som andrespråk for norsklærere i allmennlærerutdanningen og har siden 1987 samarbeidet med utdanningsdirektørene i Hedmark og Oppland om et etterutdanningsprogram for lærere i norsk som andrespråk og for morsmålslærere for fremmedspråklige elever. Høgskolens strategiske plan for 1995-99 har skolerelaterte språkfag og pedagogiske fag som satsningsområde

IT-assistert musikkdidaktikk

Det er siden 1987 utviklet en musikkfaglig kompetanse som er forankret i en humanistisk og pedagogisk forståelse av informasjonsteknologiens betydning og muligheter. Denne faggruppen har bidratt til å profilere musikkstudiene innen allmennlærerutdanningen, dels ved å ta i bruk musikkteknologisk verktøy i undervisning og forskning og dels ved å levere didaktisk refleksjon om IT-assistert musikkundervisning.

Området er utviklet i samarbeid mellom Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. Faggruppen består av 2 høgskolelektorer og en førsteamanuensis og kan vise til en betydelig forskning og faglitterær produksjon. En har doktorgrad innen feltet. Flere av fagfolkene har sentrale verv i nasjonale og internasjonale fagfora.

Høgskolen mener den i dag er nasjonalt ledende på dette området, og at høgskolene i Bergen og Hedmark vil kunne utfylle hverandre i faglig arbeid og utvikling på det musikkdidaktiske området.

Faglærerutdanning i kroppsøving

Faglærerutdanningen i kroppsøving ved høgskolen er landets største, og står for produksjonen av 2/3 av alle uteksaminerte faglærere på feltet i Norge. Høgskolen mener den også er nasjonalt enestående ved sin sammenholdte undervisning der fag, pedagogikk og praksis er integrert gjennom alle tre år.

Innen kroppsøving/idrett er det 10 høgskolelektorer og 1 førstelektorlektor/førsteamanuensis.

Norsk i allmennlærerutdanningen

Høgskolen har følgende studietilbud i norsk: obligatorisk 10 vekttallsenhet, norsk 2, grunnfag og mellomfag. Alle kan tas innenfor 4-årig lærerutdanning. Videre har høgskolen obligatorisk 5-vekttallskurs i norsk i førskolelærerutdanningen og 5 vekttall norsk i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere. I tillegg finnes tverrfaglige tilbud innen 6-9 årspedagogikk og migrasjonspedagogikk.

Det er 11,5 faste stillinger innen området, og i tillegg 4 midlertidige tilsatte. Fire av de tilsatte er førsteamanuenser, en er førstelektor. En av seksjonens lærere har nettopp fått godkjent en doktoravhandling innenfor leseforskning, en annen arbeider på en avhandling innen skriveforskning. Et dosentur er ikke besatt.

Høgskolen framhever følgende faglige områder: Lese- og skriveforskning, litteratur, litteraturpedagogikk, grammatikk/grammatikkdidaktikk, grunnskoledidaktikk, metodikk, grannespråkundervisning, norsk som andrespråk, sidemålsdidaktikk, vurdering, massemedier og populærkultur.

Det vises til en omfattende faglig produksjon i form av artikler, avhandlinger og lærebøker. Seksjonen legger stor vekt på utadrettet formidlingsvirksomhet og har i den forbindelse arrangert flere åpne litteraturseminarer.

Ungdomstrinnet i grunnskolen er vektlagt i norskmiljøet. Det angis at høgskolens studietilbud ut over grunnutdanningen er profilert mot de øvre trinn i skoleverket, dernest dreier forsknings- og utviklingsvirksomheten i seksjonen seg i overveiende grad om temaer og problemstillinger med særlig relevans for undervisning av eldre elever.

Høgskolen har faglige kontakter med de nordiske land: Høgskolen i Karlstad, Odense Seminarium, Island og Færøyene. Det er også faglige kontakter med universiteter og andre høgskoler i Norge, bl.a. ved utveksling av sensorer og gjesteforelesere.

Friluftsliv - miljølærepedagogikk

I faglærerutdanningen i kroppsøving er en 3 vekttalls obligatorisk fordypning i friluftsliv-miljølære. I tillegg kan studentene velge 10 vekttall FoU-prosjektarbeid som ytterligere fordypning. Seksjonen vil videre søke om godkjenning for studieplan for friluftsliv-miljølære med en tverrfaglig tilnærming (20 vekttall) og for studieplan for 20-vekttallstudium innen tilpasset fysisk opplæring for barn, unge og voksne med spesielle behov, med bred vekt på friluftsliv-miljølære.

Totalt antall tilsatte med kompetanse innen feltet framgår ikke av søknaden. Det redegjøres imidlertid for følgende kompetanse: 6 av faglærerne har som obligatorisk del av hovedfagsstudiet fagdidaktikk knyttet til friluftsliv relatert til individ, samfunn og natur. 1 av faglærerne har førsteamanuensisgrad hvor FoU-arbeid knyttet til friluftsliv-miljølære var et vesentlig element. Faglærere med ansvar for friluftsliv-miljølære på de ulike studie-oppleggene har lang praksisbakgrunn fra grunnskole og videregående skole i friluftsliv-miljølære og har gjennomført omfattende fagdidaktiske kurs i friluftsliv-miljølære for lærere i grunnskolen og for faglærere ved statlige høgskoler.

Det er gjennom fordypningsstudiet i friluftsliv-miljølære (3 vekttall) over en 10 års periode bygget opp regionale, nasjonale og dels også internasjonale nettverkskontakter. Det er etablert nettverksamarbeid med andre seksjoner innen avdelingen. Seksjonen har nettverk med 9 internasjonale institusjoner.

Er ikke tidligere tildelt knutepunktfunksjoner.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Skole og barnehage i små lokalsamfunn. Fådeltskoledidaktikk vil være sentralt

Det er knyttet spesielle utfordringer til skolene og barnehagene i små lokalsamfunn, både didaktiske og organisatoriske. Barnetallet tilsier en organisering med større grad av aldersblanding (fådelte skoler), og den enkelte pedagog må ofte ta på seg arbeidsoppgaver på et bredt felt.

Høgskole i Nesna var den første lærerutdanningsinstitusjon som tilbød videreutdanning for lærerarbeid i udelt og fådelt skole. Det ble utviklet en studieplan som siden er benyttet ved andre høgskoler.

Høgskolen har relativt stor faglig aktivitet i form av publisering, regionale prosjekter og søknader relatert til knutepunktforslaget og faglig-pedagogiske studier. En rekke FoU-arbeider er knyttet til dette området. Høgskolen arrangerer landsomfattende konferanse om fådelte skoler i forhold til de nye læreplanene i september 1996.

Høgskolen vil prioritere å

Likestillingsarbeid i skole og barnehage

Høgskolen har i flere år fått tildelt midler til likestillingstiltak ved høgskolen, knyttet til Nord-lilia-prosjektet, prosjekt for likestilling i lærerutdanningen , som ligger under Nordisk Ministerråd.

Høgskolens styre har vedtatt å arbeide for å få opprettet et likestillingssenter for barnehage og skole ved høgskolen. Dette er tenkt som et ressurssenter som kan gi informasjon, organisere kurs, initiere utviklingsprosjekter og forskning mv., og som har hele landet som nedslagsfelt. Målet er å utvikle senteret til et knutepunkt i Norgesnettet.

Høgskolen har spisskompetanse på feltet, spesielt gjennom Arna Meisfjords deltaking i Nord-lilia-prosjektet, og hennes bidrag ved en rekke nasjonale og internasjonale konferanser.

Naturfagdidaktikk hovedfag

Høgskolen i Nesna har søkt om etablering av hovedfag i naturfagdidaktikk i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Hovedfaget vil spesielt være innsiktet mot arbeid i grunnskolen.

Høgskolen har 3 høgskolelektorer og 4 førsteamanuenser innenfor naturfag. Høgskolen gir i dag et undervisningstilbud på 45 vekttall i realfag (naturfag med vekt på biologi). En av fagpersonalet leder i denne perioden Nasjonalt nettverk for lærerutdanning, og er medlem av internasjonalt nettverk for naturfagforskning.

I søknaden dokumenteres en rekke FoU-arbeider og publikasjoner relatert til naturfag rettet inn mot grunnskole og lærerutdanning.

Høgskolens intensjoner i forbindelse med dette satsningsområdet er å:

Voksenpedagogikk

Høgskolen i Nesna har registrert omfattende behov for kompetanseutvikling innen feltet. Høgskolen mener å ha gode forutsetninger for å kunne ivareta knutepunktfunksjoner innen feltet fordi høgskolen har:

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Hovedfag kroppsøving og har ellers ansvar for det sør-samiske kulturområdet.

Søker om knutepunktfunksjon i

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Kroppsøving

Høgskolen gir hovedfag som bygger på grunnutdanning, men tilbyr også 20 vekttall kroppsøving og 20 vekttall friluftsliv i tillegg til de vanlige obligatoriske enhetene i lærerutdanningene. Hovedfaget har en klart skolerettet profil, med vekt på fagets didaktikk.

Seksjonen som gir kroppsøving, har et bredt og sterkt fagmiljø. Det arbeider ti fagpersoner ved seksjonen, én er professor II, én er dosent, to er førsteamanuenser/førstelektorer og seks er høgskolelektorer. Seksjonen vil fra høsten bli utvidet med tre til fire fagpersoner til slik at det totale stillingstallet blir 13 eller 14. Tilsetting i ny professor/dosentstilling er i gang. Avdeling for lærerutdanning arbeider med et spesielt kompetanseutviklingsprogram for kroppsøvingsseksjonen som tar sikte på å bringe flere i seksjonen opp på førstenivå innen rimelig tid.

Kroppsøvingseksjonen har et samarbeid med Nord-Trøndelagforskning og med Folkehelsa, Verdal. Det er også undertegnet en avtale om nærmere samarbeid mellom de tre høgre utdanningsinstitusjonene i Trøndelag: Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU. En arbeidsgruppe opprettet under denne avtalen skal arbeide spesielt med å kartlegge samarbeidsområdet idrett/bevegelseslære/kroppsøving/helse og muligheter. Kroppsøvingsmiljøet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag kan vise til flere vitenskapelige publikasjoner og deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen faget.

Kroppsøving har lenge vært et klart satsningsområde for Høgskolen i Nord-Trøndelag, og faget har ifølge høgskolen en klar lærerutdanningsprofil.

Biologi

Biologifaget ved Høgskolen i Nord-Trøndelag gis i en fordypning på 20 vekttall. Seksjonen består av de tidligere realfagsmiljøene ved lærerhøgskolen og ingeniørhøgskolen. Avdeling for lærerutdanning har gitt utdanning i dette faget i over 30 år og har betydelig erfaring på området. Dette har gitt faget en klar og sterk lærerutdanningsprofil. Faget har utviklet seg i retning av miljø/økologi, og er bygget på teori, laboratoriearbeid og feltarbeid.

Seksjonen er bemannet med seks personer, som alle i større eller mindre grad har arbeidet innen årsenheten. Bemanningen skal økes med én til to personer fra høsten 1996. Fagmiljøet består av høgskolelektorer.

Høgskolen påpeker i sin søknad hvilke muligheter som ligger i samarbeidet mellom de tidligere høgskolene, og mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU og fylkets ENØK-senter. Det skal også etableres et ressurssenter for elektronikk, innemiljø og helse som kommer til å bli en del av det totale miljøet for faget biologi. Det er satt av midler til å delta i fylkets miljøutvalg og avtalen mellom de tre høgere utdanningsinstitusjonene i Trøndelag - Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU som er beskrevet under kap. om kroppsøving innbefatter også en arbeidsgruppe for faget biologi. Denne skal kartlegge samarbeidsområdet teknologi/naturvitenskap, og vil få betydning for biologiseksjonen.

Innholdsfortegnelse

Er allerede tildelt knutepunktfunksjon i:
Bibliotekarutdanning og avisjournalistikk. Det heter videre i Norgesnettbrevet at det ligger til rette for en knutepunktfunksjon i barnehagepedagogikk.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Barnehagepedagogikk

Høgskolen definerer det barnehagepedagogiske området til å omfatte det barnehagepolitiske kunnskapsfeltet, det førskolelærerutdanningspolitiske kunnskapsfeltet og kunnskapsfeltet om barn i hjem, barnehage og samfunn.

Høgskolen har et bredt tilbud innen området, fra grunnutdanning til hovedfag. Det tilbys også spesialisering i spesialpedagogikk tilpasset dette området, barnevern og 0-3 årspedagogikk.

Ved førskolelærerutdanningen er det tilsatt over tjue fagpedagoger, av disse er én dosent I, én dosent II og seks førsteamanuenser. Utdanningen er også tildelt et professorat. To av medarbeiderne har doktorgrad, og fire doktorgradsprosjekter er i gang.

Forskningsvirksomheten ved utdanningen dekker en rekke sentrale problemstillinger knyttet til førskolebarns sosiale, emosjonelle, kognitive og estetiske utvikling. Nasjonalt samarbeider førskolelærerutdanningen med flere forskningsinstitusjoner, deltar i nordisk og europeisk nettverk og har et bredt internasjonalt kontaktnett.

Avdeling for lærerutdanning ved høgskolen prioriterer barnehagepedagogikk blant annet ved at den vil bruke egne FoU-midler på dette området, og vil styrke hovedfaget.

Flerkulturelle studier

Avdeling for lærerutdanning har arbeidet med flerkulturelle spørsmål gjennom en årrekke, spesielt i forbindelse med studietilbudene i migrasjonspedagogikk, faglærerutdanning for norsklærere og u-landsstudier. Høgskolen har det mest omfattende tilbudet i landet når det gjelder studier som kvalifiserer til arbeid med barn og voksne fra andre kulturer.

I første rekke gjelder det migrasjonspedagogikk, der avdelingen tilbyr opp til 20 vekttall både for allmenn- og førskolelærere. For studenter med minoritetsbakgrunn har avdelingen i lengre tid hatt tilbud om en spesiell faglærerutdanning for morsmålslære. Virksomheten på feltet u-landsstudier er unik innenfor lærerutdanningen. Her er det ordinære tilbud både på grunnfags- og mellomfagsnivå, og en 10-vekttallsenhet tilbys som fjernundervisning. Avdelingen arbeider nå med planer om et nytt grunnskolerettet hovedfag innen flerkulturell utdanning, der faglig-didaktiske, pedagogiske og samfunnsfaglige perspektiver vil stå sentralt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bedt høgskolen om fra høsten 1996 å sette i gang et forkurs i norsk for studenter med minoritetsbakgrunn som blant annet skal ta allmennlærerutdanning eller førskolelærerutdanning.

Ved lærerutdanningsavdelingen er det et bredt faglig miljø på feltet flerkulturelle studier. Flere av medarbeiderne har førsteamanuensiskompetanse. Tre personer ved avdelingens u-landsseksjon er i gang med doktorgradsprosjekt, og ved seksjonen for migrasjonspedagogikk holder flere medarbeidere på med departementsfinansierte prosjekter rettet mot barnehagen og grunnskolen. Mange av de tilsatte ved avdelingen er aktive som lærebokforfattere. Avdelingen har tatt initiativ til og har fått det faglige ansvaret for et større opplysnings- og utdanningsprosjekt kalt Global forståelse. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NRK og de store frivillige bistandsorganisasjonene. Avdelingen har fast avtale om NORAD om konsulentbistand når det gjelder utdanningsprosjekter i den 3. verden.

Det migrasjonspedagogiske fagmiljøet ved høgskolen samarbeider nært med departementer, kommuner og skolekontorer. Det opplyses også at det er et utstrakt internasjonalt samarbeid om fagutvikling og forskning. Seksjonen har samarbeid med universitetet i Bristol om et M.Ed.-studium i utdanning og utvikling, og seksjonen samarbeider ellers med en rekke institusjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika i forbindelse med årlige feltarbeidsstudier.

Prioriteringen av feltet flerkulturelle studier viser seg også i det pågående arbeidet for å få etablert et hovedfagstilbud. I den forbindelsen tar en sikte på å opprette to professorater, og avdelingens FoU-stipendier prioriteres innen det aktuelle fagområdet.

Estetisk oppdragelse og undervisning i formingsfag/kunstfag og drama

Høgskolen i Oslo gir faglærerutdanning i forming og har hovedfag i forming, duodji og ergoterapi. Skolen har i tillegg 1-årige videreutdanningstilbud innenfor tekstil og tegning.

Avdeling for estetiske fag har i alt 20 lektorer, 13 førsteamanuenser, 1 professor, 1 professor II og 3 ansatte som er i gang med doktorgrad. Det faglige miljøet ved høgskolen er bredt, med lange tradisjoner. Medarbeiderne er aktive som lærebokforfattere og deltar i planarbeid på nasjonalt nivå. Flere FoU-prosjekter er i gang..

Avdelingen har betydelig kompetanse på fagområdene tekstilfag, tegning og drama. I tillegg ivaretar avdelingen ansvar for billedvev, vev og broderi.

Avdelingen samarbeider med andre høgskoler med studietilbud i estetiske fag og har også nordiske og europeiske kontakter

Høgskolen ønsker å påta seg nasjonale oppgaver knyttet til fornying og kvalitetsutvikling innen de estetiske fagområdene formingsfag/kunstfag og drama-dans. En ønsker å konsentrere oppgavene om kunnskaps- og metodeutvikling relatert til undervisnings- og oppdragselsesoppgaver i førskole, grunnskole og videregående skole.

Profesjonsutøvelse - teori/praksis

Høgskolen i Oslo har profesjonsforskning som et av sine satsningsområder. Siktemålet er å utvikle kunnskapsgrunnlaget for profesjonsutdanningene, med vekt på etikk, praksisteori og metodikk. Høgskolen ser på dette som et tverrfaglig tiltak og ikke som et særskilt knutepunkt innenfor lærerutdanningen. Avdeling for lærerutdanning har likevel gitt en orientering om hvordan området profesjonsforskning/profesjonsutøvelse kan forankres til lærerutdanningen spesielt, og høgskolens ledelse ser det som naturlig at et eventuelt knutepunkt med en slik innretning innenfor Norgesnettet for lærerutdanningene blir lagt til Høgskolen i Oslo.

Ved lærerutdanningsavdelingen er det under arbeid flere prosjekter som er rettet mot ulike sider ved lærerutdanning og lærerens profesjonsutøvelse, tre av dem på doktorgradsnivå. Man er spesielt opptatt av å gi praksislæring en selvstendig kunnskapsmessig status og utvikle bedre innsikt i forhold ved undervisning og læring som før har vært implisitt. Avdelingen deltar aktivt i et europeisk nettverk for lærerutdanning og samarbeider med en rekke ulike forvaltnings-, forsknings- og utdanningsinstitusjoner på feltet profesjonsutøvelse - teori/praksis.

Er allerede tildelt knutepunktfunksjon i:
samisk lærerutdanning.

Høgskolen har et gjennomgående ansvar for å ivareta det samiske innhold og det samiske perspektivet for alle fag som inngår i lærerutdanningen.

Høgskolen er ikke tidligere tildelt knutepunktfunksjon

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Idrettsfaglig utdanning

Høgskolen gir faget idrett opp til mellomfagsnivå. Studiet er lagt til lærerutdanningen og har stor søkning. Det søkes nå godkjenning for oppretting av hovedfag i idrett. Hovedfaget er vinklet mot natur- og miljøfagene slik at en kan benytte kompetansen på avdeling for naturfag.

Faget idrett har en førsteamanuensis, seks lektorer og en og en halv stilling som høgskolelærer. To av lektorene arbeider med doktorgradssøknader. Det er spisskompetanse knyttet til fagkunnskap og metoder i fagområdene kjemi, biokjemi og fysiologi. Dette i relasjon til problemstillinger rettet mot konkurranseidrett og fysisk aktivitet og helse, med vekt på relevans for barn og ungdom.

Idrett er fra Høgskolen i Sogn og Fjordane sin side allerede prioritert, og styret har satt av midler til hovedfag Det er også planlagt et større kompetansesenter innen idrett, sammen med regionen og idrettskretsen.

Pedagogiske, didaktiske og organisatoriske problemstillinger

På det pedagogiske området har Høgskolen i Sogn og Fjordane satset spesielt på sammenhengen barnehage/skole. De har blant annet utviklet fagtilbud under kategorien 5-10 års pedagogikk både som ordinært tilbud, og som fjernundervisningsprosjekt for 220 studenter i samarbeid med tre andre høgskoler.

Høgskolen driver et nasjonalt forsøk med overlappende allmenn- og førskolelærerutdanning (a+f-prosjektet). Siktemålet er delvis samordning av disse to studiene for å styrke samarbeid og forståelse og utvikle felles tankegang mellom barnehage og grunnskole. Den samordnede utdanningen har vært drevet både som ordinært tilbud og som desentralisert studium i Florø-området.

Avdeling for pedagogikk har 10 høgskolelektorer og 2 førsteamanuenser/førstelektorer. En professor er prioritert spesielt til fagområdet

Høgskolen i Sogn og Fjordane driver med forsknings og utviklingsarbeid i forbindelse med faget 5-10 årspedagogikk og a+f-prosjektet. I forbindelse med grunnskolereformen har høgskolen i samarbeid med Utdaninngsdirektøren i fylket etablert et omfattende kompetanseutviklingsprosjekt for iverksetting av L-97.

Engelskopplæring med vekt på metodikk/didaktikk for lærere i grunnskolen

Høgskolen gir engelsk 1. og 2. halvårsenhet og grunnfag engelsk. Høgskolen har gitt etter- og videreutdanning i engelsk siden 1973.

Det er fire fagtilsatte i seksjonen, to av disse er førsteamanuenser og i gang med dorktorgradsprosjekt. Samtlige har flere års erfaring fra lærerarbeid i grunnskolen eller videregående skole. Doktorgradsprosjektene tar for seg problemstillinger knyttet til fagplaner for engelskopplæring og lærerkompetanse for undervisning i skriftlig engelsk. En av de tilsatte arbeider nå med lærebok for 6.klasse etter L-97. Flere av de tilsatte har og bred internasjonal bakgrunn og erfaring, bl.a. knyttet til Newcastle University, Det Norske Studiesentereret i Storbritannia, State University of New York og Harvard University.

Høgskolen har lenge drevet FoU-virksomhet og kompetanseoppbygging særlig knyttet til områdene engelsk metodikk og didaktikk.

Fjernundervisningsdidaktikk i profesjonsutdanninger spesielt og fjernundervisning som hjelpemiddel i rural tjenesteyting generelt

Høgskolen har sammen med høgskolene i Bergen, Stord og Volda de to siste årene drevet videreutdanning i 5-10-årspedagogikk basert på fjernundervisning.

Høgskolen har satset på utbygging av fjernopplegg i praksisveiledning o.l, inkludert bruk av bildetelefon og andre former for fjernkommunikasjon.

Høgskolen har ikke faglærere med formell førstekompetanse innen området.

Er allerede tildelt knutepunktfunksjon i:
Sivilingeniørutdanning i petroleumsrelaterte fag, hotell og reiselivsadministrasjon samt spesialpedagogikk særlig knyttet til dysleksi, lese- og skrivevansker.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Faglærerutdanning i musikk

Høgskolen viser til Budsjettdokumentet (1995-97) hvor styret foreslår 2 satsingsområder med utgangspunkt i Avdeling for kunstfag. Begge områdene har tilknytning til faglærer-utdanningen i musikk. Avdelingens tverrfaglige studietilbud innen de "musiske kunstfag" (musikk, dans, drama) gir det beste utgangspunkt for å påta seg et knutepunktsansvar for en revidert faglærer-utdanning i samsvar med de behov som nå følger av Reform-94 og nye læreplaner for grunnskolen (L-97). Avdelingen mener de har en naturlig og helt spesiell forutsetning for å ivareta dette behovet. Som eksempler på utviklingsarbeid og aktuelle prosjekter nevnes bl.a. "Det skapende menneske og kunstfaga", 3-årig prosjekt som inkluderer lærere og ledelse ved 16 grunnskoler. Avdelingen har vært norsk koordinator for Nordisk Ministerråds 3-årige prosjekt "Nordisk musik i skolan". Nettverkssammarbeid med høgskolene i Bergen og Stord i gruppen V-EST. Faglig og organisatorisk/administrativt samarbeid med landets øvrige konservatorieutdanninger og Norges Musikkhøgskole. Deltar i NORDPLUS-nettverk sammen med Stockholm, Uppsala, København og Århus. Avdelingen har tilknytning til Erasmus-programmet, og viser til andre internasjonale kontakter.

Sammenholdt, helhetlig lærerutdanning

Høgskolen begrunner søknad ut fra behovet for å styrke det helhetlige i lærerutdanningen. En skriver: "Lærerutdanning er mer enn fag. Det er og det å lære å formidle, det å lære å ta del i et sosialt system der det å utvikle barn er hovedmålet." Det å lage en utviklingsprogresjon med det for øye å utvikle studenten til å mestre slike helhetlige oppgaver, har vært et særmerke for lærerutdanningen i Stavanger. Det nevnes at det ikke er gjort spesielle forskningsprosjekt knyttet til sammenholdt lærerutdanning.

Fjernundervisning

Ved høgskolen har en konsentrert seg om bruk av IT, kombinert med studiebrev og telefonkontakt i fjernundervisningen og har i noen grad benyttet video og andre undervisningsformer. Ved høgskolen mener de at fagområdet er bredere enn den måten de har arbeidet på, men de tror at den erfaring som er opparbeidet gjennom flere år, komplettert med det arbeid andre har gjort, kan være opphav til en fruktbar utvikling. Det er opprettet en arbeidsgruppe som planlegger og gjennomfører fjernundervisningsopplegg. Har fått støtte fra SOFF. Høgskolen mener at de best kan dekke området IT-relatert fjernundervisning i en knutepunktsammenheng.

Distriktsaktiv skole/entreprenørskap

Høgskolen peker i sin begrunnelse på at de nye læreplanene vektlegger de nye elevaktive arbeidsmåtene. I begrepet "entreprenørskap" legger høgskolen elevenes evne til å ta initiativ, strukturere eget arbeid, finne tema som er relevante for egen læring og utvikling osv. Høgskolen sier at prosjektet Distriktsaktiv skole er et av de viktigste grunnlagsprosjektene for entreprenørskapstenkingen i relasjon til grunnskolen. Med basis i dette, og i en stab av pedagogikk- og andre lærere som er vant til arbeidsformer knyttet til tverrfaglige prosjekt mener avdelingen at et knutepunkt i forhold til entreprenørskap i grunnskolen vil være naturlig å legge til Stavanger. Høgskolen nevner at entreprenørskap knyttet til ledelse, utvikling og skole har interessert flere medarbeidere ut fra ulike vinklinger. Høgskolen har personale med spesialisering innenfor disse feltene.

Kristendomskunnskap med livssynsorientering

Avdelingen har en betydelig del av sine undervisningsoppgaver i allmennlærer- og førskolelærerutdanning og har i løpet av årene opparbeidet bred erfaring og kompetanse på fagfeltet. Institutt for kristendomskunnskap, religion og kirkefag har for tiden 7 faste stillinger og en engasjementstilling. Ressurser tilsvarende 5 stillinger er knyttet til undervisningen ved lærerutdanningene, 1 dosent, 2 førsteamanuenser og høgskolelektorer. Avdelingens ressurser til FoU-arbeid er primært knyttet til den enkelte stilling, men også til tildelte vikarstipendier. Avdelingen har ennå ikke etablert samarbeid med andre institusjoner om religionspedagogikk.

Førskolelærerutdanning

Høgskolen poengterer at førskolelærerutdanningen har hatt en stabil ledelse, og har utviklet en felles ansvarlighet for utdanningen. Det har vært et mål å få hele personalet med. Fagpersonalet har gitt ut bøker med tilknytning til førskolelærerutdanningen. I tillegg er det utarbeidet rapporter om ledelse, om kjønn og om teamarbeid relatert til grunnskolereformen, og det er utviklet ekspertise på veiledning. En faggruppe ved høgskolen ble oppnevnt til evalueringsinstans for prosjektet "Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen. Har fra 1987 gitt 5-9 års pedagogikk som fordypningsenhet. 2 av de ansatte har fått midler tilsvarende 3 årsverk fra Barne- og familiedepartementet til et større arbeid om familiebarnehager. Det nevnes at samfunnsfag-, matematikk-, norsk-, og naturfagmiljøene er viktige samspillspartnere. Avdelingen har etablert samarbeid med en særskilt barnehage, noe som har gjort at øvingslærerne har halvparten av sin øvingslærervirksomhet knyttet til utviklingsarbeid. Internasjonalt samarbeid i Nord-Plus. Viser til andre internasjonale kontakter. Nevner spesielt betydningen av å ha nærhet til Senter for leseforskning og Senter for atferdsforskning.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
"Utdanning i brann og sikkerhetsteknikk".

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

IT i undervisning og læremiddelutvikling

Høgskolen har årsenhet, mellomfag og hovedfag innen pedagogisk informasjonsvitenskap. Fagets profil er informasjonsvitenskap satt inn i en pedagogisk sammenheng.

Informatikk har to høgskolelektorer og to førsteamanuenser. En dr.gradskandidat er i ferd med å avslutte. Høgskolen søker i samarbeid med Universitetet i Bergen om hjemmel til å opprette 1.stipendiat innen feltet.

Høgskolen har 10 års erfaring og har utført mye pionerarbeid på feltet. Miljøet har stått sentralt i KUFs innen IT i lærerutdanningen, og har hatt nasjonalt ansvar for Statens lærerkurs innen IT siden 1988.

Høgskolen har forpliktet seg ved styrevedtak å satse 750.000 til satsningsområdet, og feltet er ett av to prioriterte områder i strategisk plan. Høgskolen er innstilt på nødvendige interne prioriteringer for å gi dette tyngde som knutepunkt.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Høgskoleutdanning av døve til allmennlærer, førskolelærer (i samarbeid med Høgskolen Dronning Mauds Minne), vernepleier og barnevernspedag. I tillegg audiografutdanning og døvetolkutdanning for hørende.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Norsk med fokus på språklig samhandling

Begrepet samhandling omfatter både sosial handling, kommunikasjon og tekst, og både den skriftlige og den muntlige siden av norskfaget. Fokus og tyngde for høgskolens FoU-arbeid retter seg først og fremst mot mindre barn og begynnerundervisning. Høgskolens studietilbud: Norsk 1 og 2, 10 + 10 vekttall, Norskdel i 6-10 årspedagogikk

Studietilbud for spesielle grupper. Videreutdanning som fjernundervisning og desentralisert undervisning

Det er ansatt to førsteamanuenser og en med dr.grad under avslutning innen feltet. Høgskolen har spisskompetanse innen skrivepedagogikk, innen muntlig samhandling mellom de yngste barna og samhandling gjennom tekstskapingsprosessen med 6-10 åringer. Høgskolen deltar i nasjonalt lærerplanarbeid og ansatte har hatt lederansvar i forbindelse med utvikling av grunnskolens læreplaner i norsk de siste 15 år. Høgskolen deltar i et Trondheimsnettverk innen norsk, og samarbeider med SU-kontoret i regionen.

Realfagsdidaktikk; Teknologi og samfunn

Høgskolen tilbyr Matematikk 1-5 (5 vekttalls-enheter), NSM (integrert studiemodell), Naturfag 2, Naturfag 3, Matematikkdel innenfor 6-10 årspedagogikk andre 10 vekttallsenhet.

Fagmiljøet består av fire førsteamanuenser, én med doktorgrad i matematikk. Et doktorgradsarbeid i naturfag er i gangsatt. Fagmiljøet har høy realkompetanse i matematikkdidaktikk og deler av vitenskapsfaget, noe som kommer til uttrykk i forbindelse med nasjonalt læreplanarbeid, læremiddelproduksjon og FOU-arbeid. Høgskolen har også spisskompetanse i miljøfagsdidaktikk uttrykt bl.a. gjennom læremiddelproduksjon.

Forslaget må først og fremst vurderes i lys av den didaktiske profilen høgskolen er i ferd med å utvikle innenfor realfagene. I beskrivelsen av knutepunktfunksjonen fokuseres den innebygde spenningen i begrepsparet teknologi og samfunn. Knutepunktsforslaget har en mangesidig begrunnelse knytta til dokumentert økt kompetansebehov innenfor realfagområdet og høgskolens satsing på Allmennlærerutdanning med vekt på realfag, dessuten kompetanse i realfagsdidaktikk, særlig dokumentert gjennom utviklingsarbeid innenfor matematikkfaget.

Høgskolen har utviklet av et nært samarbeid med NTNU om realfagsdidaktikk, og har et godt nasjonalt og internasjonalt nettverk på matematikk-området.

Skolebasert utviklingsarbeid med vekt på småskoletrinnet

Dette er et bredt fagfelt der søkelyset i hovedsak rettes mot innovasjonsprosesser i skolen: utviklingsarbeid i klassen, utvikling av skolen som organisasjon, kultur- og ledelsesutvikling. Høgskolens hovedfokus er skoleutvikling som skolebaserte forbedringstiltak. I utgangspunktet bygger høgskolen på en lang erfaring innenfor grunn-, etter- og videreutdanning innen skoleutviklingsfeltet.

Studietilbud: Skoleutvikling 1 og 2, 10 + 10 vekttall, 6-10 årspedagogikk 1 og 2, 10 + 10 vekttall. Høgskolen har sterk tilknytning til praksisfeltet gjennom ulike former for etter- og videreutdanning (desentraliserte studier, lederopplæring osv).

Fagmiljøet inkluderer tre førsteamanuenser som har sitt hovedarbeid innenfor skoleutvikling, hvorav én med doktorgrad. Førsteamanuenser/førstelektorer i norsk, matematikk og pedagogikk, hvorav én med doktorgrad, er sentrale innenfor 6-10 årspedagogikken, og på dette området er det to doktorgrader under arbeid. Høgskolen samarbeider tett med DMMH og Utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag på 6-10 årspedagogikk-området. Høgskolen har også samarbeid med Senter for barneforskning og med NTNU gjennom Midt- Norsk nettverk. Samarbeidet innenfor spesialpedagogikk, anvendt språkvitenskap og realfagsdidaktikkmiljøet kan her framheves spesielt.

Skoleutvikling og småskolepedagogikk har vært satsningsområder som preger høgskolens lærerutdanningsprofil. Vesentlige FoU-midler er satset innen feltet 6-10 årspedagogikk. Av sentrale FoU-arbeider og annen aktivitet innenfor for satsningsområdet dokumenteres arbeider innenfor områder som skolebasert utviklingsarbeid som innovasjonsstrategi, skolebasert utviklingsarbeid som fagdidaktisk utvikling, skolen som system, grunnskolens verdigrunnlag og praksisteori. I tillegg dokumenteres det i søknaden at høgskolen har en omfattende FoU-virksomhet i nasjonal og internasjonal sammenheng innenfor skoleutvikling generelt og begynneropplæring i norsk, kroppsøving og matematikk spesielt.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Natur- og miljøvernfag og innen sivilingeniørutdanning

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Forming

Formingsfaget har stor bredde ved Høgskolen i Telemark. Nivået spenner fra 3-vekttalls-enheter til hovedfag, som er det eneste hovedfag, ved siden av sivilingeniørstudiene, der høgskolen har et selvstendig ansvar. Tilbudet er spesielt i nasjonal sammenheng bl.a. ved at det ses i nær sammenheng med pedagogisk-didaktiske tilnærmingsmåter.

Det gis følgende utdanningstilbud i forming:

Forming har 1 høgskolelærer, 25 høgskolelektorer, 4 førstamanuenser, 1 dosent og 1 professor II mens folkekunst har 4 høgskolelærere, 2 høgskolelektorer og 1 dosent. Videre er flere personer i gang med doktorgradsstudier, i samarbeid med Arkitekthøgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo og Danmarks lærerhøgskole i København. Det er inngått intensjonsavtaler med Høgskolen i Oslo og med museumsinstitusjoner i fylket.

Realfagsdidaktikk.

Høgskolen ønsker primært å få tildelt knutepunkt i realfagdidaktikk, men åpner også for en mulig spesialisering innen naturfagdidaktikk. Arbeidsfeltet vil da omfatte didaktisk virksomhet knyttet til naturfag i norsk skole og i lærerutdanningen. En slik funksjon vil i følge høgskolen kunne dra nytte av det samlede miljøet innen realfagdidaktikk. Et knutepunkt i naturfagdidaktikk samsvarer svært bra med de øvrige knutepunktfunksjoner ved høgskolen og vil inngå som en naturlig del av den faglige profil ved Avdelingen for lærerutdanning

Høgskolen har et bredt sammensatt tilbud i naturfag, med faglærerutdanning i biologi, fysikk og kjemi, samt naturfag i allmennlærer- og førskolelærerutdanning. Matematikk- og naturfagseksjonene ved Avd. for lærerutdanning har i alt 18 faglige ansatte, med 10 av disse i naturfag - 6 høgskolelektorer og 4 førsteamanuenser. To av disse har dr. grad.

Det er stor bredde i den fagdidaktiske aktiviteten innen realfagene ved høgskolen. Avdeling for lærerutdanning er i to perioder utpekt av Statens lærerkurs til å være ansvarlig for etterutdanning innen naturfag/fagdidaktikk for personale som driver med lærerutdanning ved høgskolene og universitetene. Det har i den forbindelse vært gjennomført årlige konferanser. Denne virksomheten har gitt de ansatte en bred kontaktflate mot de fleste høgskoler og universiteter i landet som driver lærerutdanning. Avdelingen har vært engasjert i å bygge opp en landsdekkende forening for alle som arbeider med lærerutdanning i naturfag. Avdelingen har en intensjonsavtale med Institutt for lærerutdanning og skoletjeneste (ILS) ved Universitetet i Oslo. Personale fra avdelingen benyttes både som hovedfagssensorer og som hovedfags- og doktorgradsveiledere ved ILS.

Flere av de ansatte er aktive innen prosjekter både nasjonalt og internasjonalt; det gjelder bl.a. Telemarkforskning-Notodden, miljølæreprosjekter i samarbeid med utdanningsdirektøren i Telemark, skoleforskningsprosjektet TIMSS der to av de ansatte har hatt hovedansvar for matematikkdelen i Norge, oppdrag fra KUF, skriving av lærebøker.

Forskningsaktivitet og deltakelse i konferanser og møter har gitt avdelingen et bredt internasjonalt kontaktnett innen realfagdidaktikk både i Europa og Nord-Amerika. Kontakter er etablert med miljøer ved Universitetet i Gøteborg, University of Nottingham, King's College, University of London, Dept. of Educational Studies, York University; Universitetet i Helsinki, Universitetet i Vilnius, samt tre universiteter i Nord-Amerika.

Folkekultur

I tillegg til høgskolens formingstilbud gis det tilbud om årsstudium i folkekunst og i folkemusikk, samt påbyggingsår til kandidatstudiet i disse fagområdene og påbyggingsår i restaurering og produktutvikling. Avdelingen gir faglærerutdanning i både folkemusikk og folkekunst, ved å koble praktisk-pedagogisk utdanning til høgskolekandidatutdanningen. Det søkes også etablering av hovedfag i kulturstudier.

Høgskolestyret ga i april 1993 tilslutning til et forslag (fra Utredning nr. 2 "Om omorganisering av høgre utdanning i Telemark") om forming og folkekultur som nytt fagområde med knutepunktfunksjon. Begrunnelsen var den sentrale posisjon som formingslærerutdanningen hadde ved lærerhøgskolen og at studietilbudet i folkekultur var det eneste på dette området i landet. Folkekultur favner om både folkemusikk og folkekunst.

Er ikke tidligere tildelt knutepunktfunksjoner;

Men har fått et spesielt ansvar i nordnorsk sammenheng når det gjelder musikkutdanning.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Spesialpedagogikk

Høgskolen har studietilbud på 2. avdelingsnivå. Det er planer om å etablere spesielle utdanningstilbud for logopeder, audiopedagoger og synspedagoger.

Det er etablert nettverkssamarbeid med de andre nordnorske lærerutdanningene og med Universitetet i Tromsø. Det er 13 høgskolelektorer og 1 førstelektor/førsteamanuensis innen pedagogikk. Hvor mange som er knyttet til spesialpedagogikk er ikke opplyst.

Forming

Høgskolen tilbyr 15 vekttall i forming, høyeste fordypningsnivå er 10 vekttall. Det arbeider 4 høgskolelektorer innen faget.

Det er i gang samarbeid med de andre nordnorske lærerutdanningene om etablering av hovedfagsutdanning i forming i landsdelen, der deres avdeling er utpekt som tyngdepunkt.

Samfunnsfag med vekt på organisasjon og ledelse

Søknaden gjelder samfunnsfag i allmenn- og førskolelærerutdanningen med særlig vekt på organisasjon og ledelse i retning grunnskole- og barnehageutvikling i kommunene. Ved høgskolen tenker de seg at de først og fremst skal ha en slags sekretariatsfunksjon med tjenesteyting overfor andre høgskoler, bl.a. i form av fagkonferanser.

I tillegg til innslagene med obligatorisk samfunnsfag i grunnutdanningen, har seksjonen 10- og 20-vekttallstilbud i organisasjon og ledelse for førskolelærere og andre yrkesgrupper pluss en omfattende oppdragsundervisning på det samme fagområdet. Det er planer om å tilby en 10-vekttallsenhet i organisasjon og ledelse også for lærere og for fjerdeårsstudenter i allmennlærerutdanningen. Den faglige profileringen av studiene preges av høgskolens beliggenhet: Det flernasjonale og flerkulturelle perspektivet og det internasjonale gjennom nærheten til Barentsregionen.

Det er seks fast tilsatte i seksjonen og i tillegg er det to oppdragshjemler. Det er ikke gitt direkte opplysninger om hvilken formell kompetanse de tilsatte har, men det ser ikke ut til at noen av de heltidsansatte har førstekompetanse. Av en oversikt over forsknings- og utviklingsarbeid ved høgskolens Avdeling for lærerutdanning går det fram at flere av seksjonsmedarbeidere har hatt vikarstipend og interne FoU-midler de senere årene, og at to seksjonsmedlemmer er med i et samarbeidsprosjekt med Murmansk Pedagogiske Institutt. Seksjonen har nær kontakt med fagfolk ved Universitetet i Tromsø, og den samarbeider med Høgskolen i Oslo om et studietilbud i global forståelse.

Desentralisert utdanning og fjernundervisning

Søknaden gjelder en knutepunktfunksjon i fjernundervisningsdidaktikk/fjernundervisning i allmenn- og førskolelærerutdanningen. Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø har snart 20 års erfaring med desentralisert utdanning og fjernundervisning både innen førskolelærer- og allmennlærerutdanningen. I løpet av den samme perioden har det tidvis vært gitt desentralisert undervisning i fordypningsenheter i alle studiefag og seksjoner. I senere tid har også andre avdelinger ved høgskolen tilbudt desentralisert utdanning. Ansatte i flere seksjoner ved høgskolens lærerutdanningsavdeling er engasjert i spørsmål som gjelder fjernundervisningsdidaktikk. Det har vært gjennomført flere FoU-prosjekter, og i en oversikt over publikasjoner vedavdelingen er det mange titler som viser tilknytning til feltet desentralisert undervisning og fjernundervisning. Fjernundervisningsmiljøet ved Høgskolen i Tromsø har faglig kontakt med Universitetet i Tromsø, med andre høgskoler og med Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF).

Er ikke tidligere tildelt knutepunktfunksjon.

Men det heter i Norgesnettbrevet at det ligger til rette for knutepunktfunksjon innen maritim drift ved høgskolen.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse

Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster

Dette defineres som "tekster som skapes, brukes og tolkes i en pedagogisk kontekst. Tekstene kan bestå av tale, skrift, bilde, lyd eller andre tegn." Satsningsområdet kan utvikles innenfor de fagtilbudene som allerede finnes ved avdelingen. Innen norskseksjonen spenner interessen fra skolehistoriske problemstillinger, som abc-bokens plass i leseopplæringen, til arbeid med lærebokanalyse og elevtekster og den muntlige teksten i dagens klasserom. Området tenkes utviklet til et studietilbud, men angår direkte undervisningsarbeidet i lærerutdanningen. Høgskolen presiserer i 2.runde at fagfeltet gjelder teoretisk og praktisk arbeid med morsmålsfagets skriftlige og muntlige tekster i skole og barnehage.

Norskseksjonen har 6 høgskolelektorer, hvorav 2 søker opprykk til førstelektor, og 3 førsteamanuenser som alle arbeider med dr.grad, 2 av disse er nær avslutning. Sju ulike FoU-arbeider er i gang innen området, hvorav to dr.gradsarbeider. Avdelingen har kontakter med flere institutt ved universitetet i Oslo deriblant Institutt for skoleutvikling og lærerutdanning. Enkeltpersoner har kontakt med forskningsprosjektet "Norsk sakprosa" og med IARTEM, et internasjonalt forskernettverk.

Feltet er et satsningsområde for avdelingen. Disse prioriteres først og fremst gjennom FoU-midlene som utgjør 15 % av årsressursen og stipend som er fordelt fra sentralt hold i høgskolen.

Psykomotorikk

Området er aktuelt i forbindelse med utviklingen av kroppsøvingsfaget i skolen og fysisk fostring i barnehagen. Dette er et satsningsområde ved høgskolen. Høgskolen har spisskompetanse nasjonalt og internasjonalt innen området. Det har ifølge høgskolen kommet mer og mer i fokus i de siste årene, og tjenester innen satsningsområdet er etterspurte. Den sentrale fagpersonen er i gang med dr.gradsarbeid som sikte på avslutning i 1998.

Kontaktnett er utviklet mot Norges Idrettshøgskole, NIF/Olympiatoppen, Norges Toppidrettsgymnas, Høgskolen i Oslo, Institutt for idrettsvitenskap i Trondheim og mot det internasjonale idrettsmiljøet.

Fritidspedagogikk Høgskolen tilbyr 20 vekttall i fritidspedagogikk. Studiet retter seg mot personell innen skolefritidsordningen, men tilbys også som videreutdanning for førskole- og allmennlærere, barnevernspedagoger og vernepleiere. Det dekker aldersspennet 6-18 år.

2 høgskolelektorer og 1 doktorgradsstipendiat er knyttet til studiet.

Høgskolen har i realiteten hatt et nasjonalt ansvar for faget i flere år, bl.a. vært faglig ansvarlig for desentraliserte tilbud over hele landet. Det samarbeides nasjonalt med Statens Utdanningskontor, og internasjonalt gjennom NORPLUSS.

Norsk

Innholdet i denne søknaden er det samme som i høgskolens forslag nr.1, Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster, se over.

Skolevurdering, organisasjonsutvikling og ledelse

Høgskolen tilbyr følgende studier innen feltet; Administrasjon og ledelse 20 vt, Organisasjonsutvikling 10 vt, Personalledelse 10 vt, Skoleutvikling og ledelse 10 vt (oppdragsundervisning) Veiledningspedagogikk 10.

Høgskolen har relevant delkompetanse på en rekke områder innen fagfeltet. Det er imidlertid ikke fokusert på som et framtidig satsningsområde i strategisk plan. Dersom utvalget kommer med en positiv tilbakemelding, vil høgskolen eventuelt vurdere en sterkere strategisk satsning, som etter hvert kan utvikles til en knutepunktfunksjon.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Nynorsk skriftkultur og mediefag særlig knyttet til radio- og fjernsynsjournalistikk.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Friluftsliv

Høgskolen gir 10 vekttall i friluftsliv og har søkt om etablering av mellomfag i friluftsliv. Det tilbys også 10 vekttall i snø og ski i samarbeid med bl.a. Høgskolen i Sogn og Fjordane. Dette er eneste studietilbud i sitt slag i landet. Høgskolen gir videre 10 vekttall fysisk fostring/naturfag innen førskolelærerutdanningen, og har i over 20 år hatt 20 vekttalls studium i kroppsøving.

Kroppsøvingsseksjonen vil i løpet av kommende studieår ha denne realkompetansen: En med doktorgrad, en førsteamanuensis, 4 høgskolelektorer og 1-2 som er i ferd med å fullføre hovedfagsstudiet.

Opplæringen i friluftsliv er både bredde- og dybdeorientert. Høgskolen legg vekt på praktiske erfaringer og ferdigheter i tillegg til formidlingsaspektet på fagområdet. Det siste årene har en særlig arbeidet med det enkle og lite ressurskrevende friluftslivet som kan utøves i nærheten av der folk bor, knyttet særlig til friluftsliv i barnehage og grunnskole. Det er i gang forskningsprosjekter rettet mot natur og friluftsliv i barnehagen og grunnskolen. Høgskolen har med sin beliggenhet også rammevilkår som ligger godt til rette for en slik satsing.

Utdanning, kultur og samfunn

Høgskolen vil med dette forslaget knytte forbindelse mellom pedagogikkfaget og Ivar Aasen-instituttet, med fokus på bl.a. utdannings- og kulturhistorie.

Ved det samlede miljø som driver utdanningsforskning ved høgskolen, er det et titalls personer som samlet representerer stor bredde innen utdanningskontekstuelle spørsmål, og som har høy grad av spesialisering. Utdanningspolitiske, sosiologiske, historiske og kulturrelaterte perspektiv står sentralt.

Er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i:
Merkantile fagspråk og har fått godkjent oppretting av hovedfag i tysk.

Søker om knutepunktfunksjon i:

Utdrag av høgskolen begrunnelse:

Høgskolepedagogikk

Høgskolen i Østfold har et bredt tilbud i pedagogikk, med utdanning både for førskole-, allmennlærere og faglærere i økonomisk/administrative fag, samt praktisk-pedagogisk utdanning for allmennlærere og yrkeslærere. Flere avdelinger går sammen om lærerutdanningen, men det er Avdeling for lærerutdanning og praktisk-estetiske fag som har ansvaret for fagenheten i høgskolepedagogikk. Pedagogikkfaget har samlet 78 vekttall og totalt 296 studieplasser (heltidsekvivalenser). Det er ansatt 10 høgskolelektorer og 4 førsteamanuenser, samt 6 høgskolelærere i metodikk. To av førsteamanuensene arbeider for tiden med doktorgrad.

Det er foreløpig ingen regulære undervisningstilbud i høgskolepedagogikk. Imidlertid har det siden 1991 vært arrangert flere basiskurs og kurs i kollegaveiledning for høgskolens personale, med deltakere også fra Høgskolen i Vestfold og Norges landbrukshøgskole. I tillegg er det arrangert en del dagsseminarer innenfor feltet, bl.a. en 2-dagers nasjonal konferanse om studiekvalitet og evaluering i høyere utdanning (rapport fra denne foreligger). Det er utarbeidet fagplan for en 10-vekttallsenhet i høgskolepedagogikk

Det ble i 1991 etablert en arbeidsgruppe/prosjektgruppe for studiekvalitet ved høgskolene i Østfold, og i strategisk plan for høgskolen for 1994-98 ble det fastlagt at høgskolen skulle ha et satsingsområde innen studiekvalitet og høgskolepedagogikk. Som virkemiddel for utvikling av området ble det bevilget kr. 220.000 i 1995 og kr. 320.000 i 1996. Det er utdelt to kvalifiseringsstipend innenfor området i begge disse årene, og det er søkt om et professorat i høgskolepedagogikk. Det er nå etablert en rådgivende faggruppe for satsingsområdet direkte under styret, ledet av rektor. Siden starten i 1991 har det vært etablert et samarbeid med Fagområdet for universitetspedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Det er også etablert en fagenhet i høgskolepedagogikk som skal stå for undervisning, forskning og utredning omkring studiekvalitet og høgskolepedagogikk.

Fremmedspråk i allmennlærerutdanningen, inklusive norsk som 2.språk

Høgskolen i Østfold tilbyr Engelsk 1, Engelsk grunnfag, Tysk grunnfag/mellomfag/storfag og Norsk som 2.språk som grunn- og videreutdanningstilbud. I tillegg til disse enhetene som er direkte relevante for allmennlærerstudenter, tilbys toårige utdanninger og merkantil tysk og fransk, hovedfag i merkantil tysk og årskurs i merkantil engelsk. Det foreligger godkjenning også for etablering av engelsk mellomfag.

Høgskolen har et bredt fremmedspråkmiljø med høy kompetanse innen engelsk, tysk og fransk. I alt arbeider 27 personer innen fremmedspråkene. Engelskseksjonen utgjør 8 personer, hvorav 5 personer er knyttet til den delen som gir utdanning for lærere. 3 personer har førsteamanuensiskompetanse, hvorav 2 med dr.grad. Av de øvrige 5 forbereder 4 personer dr.grader.

Høgskolen vil nå sette i gang Forum for språk og litteratur, der spesielt didaktiske/metodiske problemstillinger knyttet opp mot skoleverk og høyere utdanning vil stå i fokus.

Det er et godt utbygd kontaktnett til ulike europeiske land. For tiden utvikles et 2.år i merkantil engelsk basert på europeiske studier i samarbeid med Universitet i Derby, England. Det er inngått institusjonskontrakt innen Sokrates.

Utvalgets samlede vurdering og tilrådinger

I det foregående er høgskolenes søknader presentert i sammendrag. I det følgende kapittel skifter utvalget perspektiv. Det totale materiale fra spørreundersøkelsen blir presentert ut fra et faglig perspektiv, dvs. sortert ut fra de sentrale skolefagene. I utvalgets tilråding sees de ulike miljøer i forhold til hverandre. På noen få områder tilrår utvalget at fagområder slås sammen, på andre tilrår en at deler av høgskolens forslag blir utelatt da fagområdet etter utvalgets mening blir bedre dekket av andre. I de tilfeller der utvalget endrer tittelen på fagområdet det tilrådes knutepunktfunksjon på, er dette tilføyd i tittelen i kursiv.

Oversikt over tidligere tildelte knutepunktfunksjoner til typer lærerutdanning

Allmenn- og førskolelærerutdanning for hørselhemmede. Allmenn- og førskolelærerutdanning for døve er tildelt Høgskolen i Sør-Trøndelag . Tildelingen forutsetter et samarbeid med Høgskolen Dronning Mauds Minne, når det gjelder førskolelærerutdanningen.

Faglærerutdanning i økonomiske /administrative fag Faglærerutdanning i økonomiske /administrative fag er tidligere tildelt Høgskolen i Buskerud.

Samisk lærerutdanning Samisk høgskole er tildelt knutepunktansvar for Samisk Lærerutdanning.

Yrkespedagogikk Yrkespedagogikk er tildelt Høgskolen i Akershus

Utdanningenes faglige behov og utvalgets vurderinger og tilrådinger

PEDAGOGIKK

Følgende knutepunktfunksjoner er allerede tildelt innenfor pedagogikk:

Yrkespedagogikk - Høgskolen i Akershus, Spesialpedagogikk særlig knyttet til dysleksi, lese- og skrivevansker - Høgskolen i Stavanger

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Praktisk pedagogikk - Høgskolen i Bergen,
Barnehagepedagogikk - Høgskolen i Oslo,
Høgskolepedagogikk - Høgskolen i Østfold,
Spesialpedagogikk - Høgskolen i Finnmark,
Spesialpedagogikk - Høgskolen i Tromsø,
Spesialpedagogikk knyttet til arbeids- og yrkesmestring for ungdom og voksne med særskilte behov - Høgskolen i Akershus
Spesialpedagogikk - Høgskolen i Bodø,
Voksenpedagogikk - Høgskolen i Nesna,
Vitenskapelig pedagogisk arbeidsmåte - Høgskolen i Agder
Profesjonsutøvelse - teori/praksis (i lærerutdanningen) - Høgskolen i Oslo.
Fritidspedagogikk - Høgskolen i Vestfold
Sammenholdt helhetlig utdanning - Høgskolen i Stavanger
Skole og barnehage i små lokalsamfunn. Fådeltskoledidaktikk vil være sentralt - Høgskolen i Nesna

Pedagogikkfaget er vidtfavnende. Derfor er det nødvendig å skille ut flere spesialiteter og profiler i faget som har en slik betydning for utdanning av ulike lærerkategorier at de betinger egne knutepunktfunksjoner innen Norgesnettet.

Etter utvalgets mening er det innenfor pedagogikkfaget i lærerutdanningen spesielt behov for en styrking av det praktisk pedagogiske perspektivet i faget. Å få til en hensiktsmessig sammenheng mellom fagteori, yrkesteori og praktisk opplæring er en utfordring for alle profesjonsutdanninger, ikke minst lærerutdanningene. Det er derfor sterkt ønskelig at en høgskole som gir lærerutdanning tar på seg et særskilt ansvar for å arbeide med emner og problemstillinger knyttet til denne utfordringen.

Et tilsvarende behov finnes det etter utvalgets mening innen barnehagepedagogikk.

Høgskolepedagogikk er viktig for den videre utviklinga av studiekvaliteten i høgre utdanning. Utvalget finner det rimelig at det etableres en slik knutepunktfunksjon med utgangspunkt i lærerutdanningenes kompetanse.

Utvalget vurderer at det er bør være rom for flere knutepunktfunksjoner innenfor det spesialpedagogiske arbeidsområdet, som er et svært bredt fagfelt. Likeledes er det behov for en faglig styrking av det pedagogikkfaglige perspektivet på den læring og utvikling som skjer utenfor skolen, - i andre institusjoner og miljø. Dersom grunnskolereformen skal kunne bli en barne-, kultur- og familiereform i tillegg til at den er en skolereform, må lærerutdanningen i økende grad fokusere barns- og unges totale oppvekstsituasjon.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger

Praktisk pedagogikk:

Forslaget fra Høgskolen i Bergen om Praktisk pedagogikk som knutepunktfunksjon svarer etter utvalgets mening godt på den utfordringen det er få til en hensiktsmessig sammenheng mellom fagteori, yrkesteori og praktisk opplæring. I søknaden fremholder høgskolen som en viktig intensjon å styrke lærerutdanningen med hensyn til å gi studentene en reflektert og handlingsrettet kompetanse som praktiserende lærere. Høgskolen i Bergen har et tungt faglig miljø som vil kunne ivareta denne omfattende knutepunktfunksjonen. Knutepunktfunksjonen vil støttes opp gjennom den planlagte i gangsettingen av et hovedfagsstudium i praktisk pedagogikk i samarbeid med Universitetet i Bergen. Søknaden dokumenterer også internasjonalt samarbeid på området (University of Greenwich). Høgskolen har prioritert fagområdet økonomisk som et satsingsområde.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Bergen tildeles knutepunktfunksjon i praktisk pedagogikk

Barnehagepedagogikk:

I Norgesnettbrevet skriver departementet at "det ligger til rette for... [en] knutepunktfunksjon innen barnehagepedagogikk" ved Høgskolen i Oslo. På bakgrunn av den beskrivelsen av førskolelærerutdanningen ved høgskolen som er gitt i søknaden, sier utvalget seg enig i dette. Høgskolen i Oslo har et omfattende utdanningstilbud i barnehagepedagogikk, fra grunnutdanning til hovedfag, og har et personale med stor bredde og faglig tyngde innenfor området. Forskningsvirksomheten ved utdanningen dekker en rekke sentrale problemstillinger knyttet til førskolebarns sosiale, emosjonelle, kognitive og estetiske utvikling. Nasjonalt samarbeider førskolelærerutdanningen med flere forskningsinstitusjoner, og avdelingen har et bredt internasjonalt kontaktnett. Avdeling for lærerutdanning ved høgskolen prioriterer barnehagepedagogikk blant annet ved at den vil bruke egne FoU-midler på dette området..

Utvalget tilrår at Høgskolen i Oslo tildeles knutepunktfunksjon i barnehagepedagogikk

Høgskolepedagogikk:

Høgskolen i Østfold er den eneste høgskolen som har søkt om å få knutepunktfunksjon på området høgskolepedagogikk. Til tross for at det pr dato ikke finnes etablert studietilbud på området, vurderer utvalget arbeidet som Høgskolen i Østfold har gjort som et godt utgangspunkt for å ivareta knutepunktfunksjonen. Siden starten i 1991 har høgskolen hatt et samarbeid med fagområdet for universitetspedagogikk ved pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Høgskolen har etablert en fagenhet i høgskolepedagogikk som skal stå for undervisning, forskning og utredning omkring studiekvalitet og høgskolepedagogikk. Høgskolen har gjennom strategisk plan og budsjett vist at den er villig til å satse på området. Utvalget vurderer det som positivt at knutepunktfunksjon er avdelingovergripende og tverrfaglig.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Østfold tildeles knutepunktfunksjon i høgskolepedagogikk.

Spesialpedagogikk med fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.:

Knutepunktfunksjonen i spesialpedagogikk som Høgskolen i Finnmark søker om å få ansvar for, tar utgangspunkt i det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet som er etablert på det spesialpedagogiske området i regionen. Spesialpedagogikk sees på som et redskap for å fremme livskvalitet og ikke innlæring av metoder. Studietilbudet ved høgskolen omfatter 1. og 2. avdeling og hovedfag i samarbeid med NTNU. Høgskolen sier i søknaden at de vil satse på knutepunktfunksjonen.

Fagmiljøet ved høgskolen har en viss tyngde, men er relativt lite. Utvalget har lagt vekt på forslagets faglige profil og synes det er positivt at en høgskole i denne regionen tar ansvar på området. Utvalget vurderer likevel at fagmiljøet er for lite til å ta ansvar for hele det spesialpedagogiske området. Av denne grunn har utvalget valgt å fokusere på studiets profil: tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Finnmark tildeles knutepunktfunksjon i spesialpedagogikk med fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Spesialpedagogikk for yrkesfaglærere med særlig fokus på tilrettelegging for elever med generelle lærevansker.

Høgskolen i Akershus har søkt om knutepunktfunksjon i spesialpedagogikk. Utvalget ønsker følgende presisering av knutepunktfunksjonen: Spesialpedagogikk for yrkesfaglærere med særlig fokus på tilrettelegging for elever med generelle lærevansker. Høgskolen påpeker at ungdom med behov for særskilt tilrettelagt opplæring ofte søker seg til yrkesfaglige studieretninger, og at lærerne der trenger denne typen kompetanse. Utvalget mener at forslaget er en søknad på et viktig fagområde. Tatt i betraktning av at det siden 1994 er 10 institusjoner som har fått et regionalt ansvar for yrkesfaglærerutdanningen, mener utvalget det er nødvendig at dette fagområdet blir en knutepunktfunksjon ved den høgskole som har de beste forutsetninger for å ta på seg dette arbeidet. En slik knutepunktfunksjon er knyttet til og vil støtte opp under den tidligere tildelte knutepunktfunksjonen i yrkespedagogikk.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Akershus blir tildelt knutepunktfunksjon for området: Spesialpedagogikk for yrkesfaglærere med særlig fokus på tilrettelegging for elever med generelle lærevansker.

Skole og barnehage i små lokalsamfunn - fådeltskoledidaktikk

Høgskolen i Nesna er den eneste som har levert en søknad innenfor denne problematikken. Utvalget vurderer det som viktig at lærerutdanningen i Norge til enhver tid må ha tilgang til oppdatert kunnskap om didaktiske problemstillinger knyttet til små skolers og små barnehagers spesielle organiseringsformer. Ut fra geografisk plassering og faglig profil er Høgskolen i Nesna en av de høgskolene som er nærliggende når det gjelder å ivareta et slikt kompetanse-område i Norgesnettet. Søknaden har en god lærerutdanningsprofil, men utvalget ser likevel behov for en noe klarere fokusering av fådelt-problematikken. Høgskolen dokumenterer bra faglig aktivitet i form av publisering, regionale prosjekter og ved å være tidlig ute med videreutdanningstilbud og utarbeiding av studieplan. Høgskolen har også konkrete planer om videre satsing blant annet i form av konferanser og IT-prosjekt.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Nesna tildeles knutepunktfunksjon innenfor didaktikk og organisering i små skoler og barnehager.

Fritidspedagogikk:

Forslaget fra Høgskolen i Vestfold om å etablere en knutepunktfunksjon innenfor fritidspedagogikk treffer et viktig behov innenfor det pedagogikkfaglige miljøet i lærerutdanningene. Etablering av en knutepunktfunksjon i fritidspedagogikk vil kunne bidra til en bredere fokusering på barne- og ungdomskulturelle problemstillinger i tråd med intensjonene i grunnskolereformen. Fritidspedagogikkmiljøet ved Høgskolen i Vestfold er ikke stort, totalt er det tre stillinger knyttet til fagområdet, hvorav én doktorgradsstipendiat. Høgskolen har likevel over tid klart å etablere et fagmiljø som allerede i dag fungerer som en pådriver innenfor den faglige utviklingen på feltet. Knutepunktfunksjonen vil kunne støtte seg til et rimelig godt studietilbud (totalt 20vt - også desentraliserte tilbud). Fagfeltet er i første rekke prioritert gjennom FoU-midler.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Vestfold tildeles knutepunktfunksjon i fritidspedagogikk.

SENTRALE SKOLEFAG

Følgende knutepunktfunksjoner er tildelt

Merkantile fagspråk (engelsk, tysk, fransk) - Høgskolen i Østfold

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Engelsk - Høgskolen i Bergen
Engelsk - Høgskolen i Sogn og Fjordane
Finsk og tospråklighetspedagogikk/andrespråkspedagogikk - Høgskolen i Finnmark.
Fremmedspråk i allmennlærerutdanningen, inkludert norsk som andrespråk - Høgskolen i Østfold

Denne situasjonen tilsier at faget trenger en knutepunktfunksjon som kan trekke faget opp på et høyere nivå. Forutsetningen er at det kan etableres en slik knutepunktfunksjon som er rettet mot kvalifisering for læreryrket.

Når det gjelder de andre fremmedspråkene, f.eks. tysk og fransk, har disse i dag lite omfang innen høgskolenes lærerutdanning. Det bør imidlertid kunne etableres knutepunktfunksjoner innen f.eks. tysk på et senere tidspunkt dersom et høgskolemiljø kan dokumentere høg kompetanse i tråd med kriterielistas krav om lærerutdanningsfokus.

Ut fra det finske språkets posisjon i Norge og den status faget får i L-97, mener utvalget det bør etableres en knutepunktfunksjon i finsk.

Utvalgets tilrådinger og vurderinger

Engelsk med vekt på engelskmetodikk/-didaktikk for lærere i grunnskolen.

Høgskolen i Sogn og Fjordane har i sin søknad satt fokus på engelskopplæring med vekt på engelskmetodikk/-didaktikk for lærere i grunnskolen. Utvalget ser det som helt vesentlig at det tildeles en knutepunktfunksjon i engelsk til et skole- og undervisningsrettet fagmiljø. Spesielt når det gjelder de nye læreplanene for grunnskolen og vekt på begynneropplæring er dette viktig. Høgskolen har et engelskmiljø med høy kompetanse og lang tradisjon på didaktisk innretting og fokus på begynneropplæring. Utvalget har ønsket å profilere knutepunktfunksjonen i den retning høgskolen selv har gjort i omtalen av forslaget: engelskopplæring med vekt på engelskmetodikk/-didaktikk for lærere i grunnskolen.

Flere andre høgskoler har og et sterkt engelskmiljø. Utvalget har imidlertid både vært opptatt av fagets lærerutdanningsprofil og av den totale fordelingen av knutepunktfunksjoner. Dette har ført til at søknader som i og for seg er sterke ikke har blitt prioritert.

Utvalget tilrår at knutepunktfunksjon tildeles Høgskolen i Sogn og Fjordane i engelskopplæring med vekt på engelskdidaktikk for lærere i grunnskolen.

Finsk og tospråklighetspedagogikk/andrespråkspedagogikk:

Høgskolen i Finnmark har allerede i realiteten et nasjonalt ansvar for å ivareta den kvenske kulturen og det finske språket innenfor lærerutdanningen, i og med at høgskolen er alene om å ha studietilbud på området. Høgskolen har også ansvar for etterutdanning i forbindelse med at kvensk får en vesentlig bedret status i norsk grunnskole i forbindelse med L-97. Den foreslåtte knutepunktsfunksjon har en klar lærerutdanningsprofil ved at den også omfatter problemstillinger som belyses innenfor studiet "Tospråklighetspedagogikk/andrespråks-pedagogikk", et 20 vekttalls-studium som tilbys i samarbeid med Den samiske høgskolen. Det er vanskelig å lese ut av søknaden hvilken kompetanse Høgskolen i Finnmark har på tospråklighets-/andrespråksområdet. Når det gjelder finsk språk og litteratur vises det imidlertid til noe FoU-arbeid og deltakelse i fellesnordiske forskningsprosjekt. Høgskolen uttrykker vilje til prioritering av et eventuelt knutepunktsansvar (FoU-midler, rekrutteringsstillinger, II-stillinger etc).

Utvalget tilrår at Høgskolen i Finnmark tildeles knutepunktfunksjon innenfor finsk og tospråklighetspedagogikk/andrespråkspedagogikk.

Det er ikke tidligere tildelt knutepunktfunksjoner innenfor kristendomskunnskap.

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Kristendomskunnskap m/ livssyn - Høgskolen i Agder.
Kristendomskunnskap - Høgskolen i Finnmark.
Kristendomskunnskap - Høgskolen i Stavanger

Faget er et sentralt og stort fag i grunnskolen, og i sterk utvikling gjennom de nye læreplanene for grunnskolen. Faget er også relativt stort i allmenn- og førskolelærerutdanning, med 4-5 obligatoriske vekttall i hver av utdanningene. På tross av et relativt stort volum, har faget et relativt lavt faglig nivå i utdanningene sett under ett, i den forstand at få høgskoler gir fordypning i faget ut over et halvt års studium. Dette innebærer at få høgskoler har etablert faglige spissmiljø innen kristendomskunnskap.

Faget står i et visst konkurranse- eller spenningsforhold til fagtilbud som skal ivareta den verdimessige og religiøse pluralisme i skolen og lærerutdanningen, så som Livssyns-kunnskunnskap og Religionskunnskap m/livssynsorientering mv.

Utvalgets tilrådinger og vurderinger

Kristendomskunnskap m/ livssyn

Høgskolen i Agder har et bredt studietilbud innen faget, med fordypning opp til mellomfag. Det er også etablert en intensjonsavtale om hovedfagssamarbeid med Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Fagmiljøet har høg kompetanse på faget. Profilen, et lærerutdanningsrettet og samfunnsrettet kristendomsfag, er relevant for kvalifisering av lærere. Fagmiljøet i kristendomskunnskap ved høgskolen har en bredde, en faglig fordypning og en profil som gjør det vel egnet til å ta ansvar som knutepunktfunksjon innen kristendomskunnskap i lærerutdanningene.

Utvalget vil tilrå at det etableres en knutepunktfunksjon i kristendomskunnskap med livssyn ved Høgskolen i Agder.

Høgskulen i Volda er tidligere tildelt knutepunktfunksjon innen nynorsk skriftkultur.

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

"Norsk med særlig fokus på språklig samhandling" - Høgskolen i Sør-Trøndelag
Norsk i yrkesfaglærerutdanningen - Høgskolen i Akerhus
Norsk - Høgskolen i Agder
Norsk - Høgskolen i Hedmark
Norsk: retorikk - Høgskolen i Bergen
Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster - Høgskolen i Vestfold
(Norsk som andrespråk og migrasjonspedagogikk - Høgskolen i Hedmark er behandlet under tverrfaglige emner)

Norsk er det sentrale faget i norsk skole og dermed også et av de mest sentrale og største fag i norsk lærerutdanning. Faget finnes i alle lærerutdanningsretningene, i de fleste tilfeller som studiefag - ellers som redskapsfag. Det står særlig sterkt i allmennlærerutdanningen, med obligatorisk 10 vekttall og mange fordypningsenheter og spesialiseringer.

Norskfaget i de ulike lærerutdanningene er så omfattende og variert at det er behov for å tildele flere knutepunktfunksjoner i faget. Betydningen av en god grunnleggende lese- og skriveopplæring er allment anerkjent, og der er viktig at lærerutdanningsinstitusjonene gir kommende lærere et solid faglig og pedagogisk grunnlag for å drive slik opplæring. Derfor mener utvalget at det er behov for en knutepunktfunksjon med spesiell innretning mot norskfaget på barnetrinnet. Tilsvarende behov finnes også på ungdomstrinnet. Her er de faglige og metodiske utfordringene til dels andre enn på lavere klassesteg, og en knutepunktfunksjon med spesielt ansvar for forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot ungdomstrinnets norskfag vil derfor være ønskelig. Når det gjelder norskfaget i den videregående skolen, peker de yrkesfaglige studieretningene seg ut med klare behov for utvikling både faglig og pedagogisk. Av den grunn mener utvalget at det vil være viktig å få en knutepunktfunksjon med innretning mot disse oppgavene.

I barnehagen foregår det et språkstimuleringsarbeid og en formidling av språklig og litterær arv som ofte er avgjørende for barnas videre utvikling. Norskfaget i førskolelærerutdanningen skal være med og forberede førskolelærerne for dette arbeidet. En stadig innsats for å gjøre førskolelærernes norskutdanning så god som mulig er derfor viktig, og utvalget mener at en knutepunktfunksjon på dette området ville være svært verdifullt i denne sammenhengen.

Høgskulen i Volda er allerede tildelt knutepunktfunksjon i nynorsk skriftkultur. Utvalget går ut fra at høgskolens ansvar også dekker nynorsk innen lærerutdanningen, selv om høgskolen ikke har spesifisert dette.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger

Norsk med særlig fokus på språklig samhandling:

Forslaget fra Høgskolen i Sør-Trøndelag er uttrykk for faglig spesialisering og relevant for arbeid i grunnskolen. Det avspeiler den utvikling undervisningsfaget norsk har hatt, særlig i de lavere klassetrinn i grunnskolen.

Miljøet som står bak forslaget har arbeidet over lang tid i front nasjonalt på dette feltet gjennom kurs, konferanser, læreplanarbeid og studietilbud. Miljøet har vist evne til å samarbeide med andre ledende fagmiljø, først og fremst ved NTNU. Flere av de faglig ansatte har spesialisering på aldersgruppa 6-10 år, noe som etter utvalgets meining styrker søknadens relevans.

Utvalget tilrår at det etableres en knutepunktfunksjon i Norsk med særlig fokus på språklig samhandling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Norsk i yrkesfaglærerutdanningen.

Dette forslaget er ikke kommet som et prioritert knutepunktforslag fra Høgskolen i Akershus, men som et satsingsområde som denne høgskolen ønsker å satse videre på. Utvalget har likevel trukket dette fram som et aktuelt område for knutepunktfunksjon av flere grunner. For det første er det i og med Reform -94 et klart behov i skolen for lærere innen yrkesfagene med høyere kompetanse i norsk enn det de har fått gjennom sin yrkesfaglærerutdanning Også for norsklærerne er det viktig å kjenne de ulike yrkesfaglige kulturene og de spesielle behovene som finnes i ulike norskklasser. Norsk innrettet mot undervisning innen yrkesfaglig studieretning er det ingen andre som gir enn Høgskolen i Akershus. At dette miljøet skulle ta dette ansvaret finner utvalget naturlig også fordi høgskolen allerede er tildelt knutepunktansvar for yrkesfaglærerutdanning i Norge.

Faget er under sterk utvikling ved høgskolen, både gjennom undervisningstilbud fram til 20 vekttall, gjennom tilbud innen PPU, og ved ulike faglig etterutdanningsvirksomhet.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Akershus tildeles knutepunktfunksjon innen Norsk i yrkesfaglærerutdanningen.

Norsk med vekt på ungdomstrinnet:

Høgskolen i Hedmark har en stor og faglig sterk norskseksjon, og har nasjonal spisskompetanse innen flere disipliner, blant annet lesing og skriving. Høgskolen har søkt om en generell knutepunktfunksjon i norsk i allmennlærerutdanningen. Utvalget ønsker likevel at knutepunktfunksjonen rettes spesifikt inn mot ungdomstrinnet, da begynneropplæringen i norsk dekkes av knutepunktfunksjonen som tilrådes tildelt Høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter utvalgets vurdering skulle norskseksjonen i Hedmark ha gode forutsetninger for å ta ansvar for en funksjon med fokus på norsk på grunnskolens ungdomstrinn. For det første er seksjonens studietilbud ut over grunnutdanningen profilert mot de øvre trinn i skoleverket. For det andre dreier forsknings- og utviklingsvirksomheten i seksjonen seg i overveiende grad om temaer og problemstillinger med særlig relevans for undervisning av eldre elever.

I den forbindelse kan det nevnes at både det doktorgradsarbeidet som er avsluttet om lesing, og det som er i gang om skriving, har utgangspunkt i materiale fra ungdomstrinnet, at FoU-aktiviteten på feltet grammatikk og grammatikkdidaktikk er sentrert om høgere klassetrinn, og det samme gjelder arbeidet med problemstillinger knyttet til sidemålsopplæringen i grunnskolen. Også på litteratursiden er forsknings- og utviklingsarbeidene alt i alt klarere vinklet mot ungdoms- enn mot barnetrinnet.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Hedmark tildeles knutepunktfunksjon i norsk med vekt på ungdomstrinnet.

Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster:

Høgskolen i Vestfold har formulert en god søknad om etablering av en knutepunktfunksjon omkring tekster som skapes, brukes og tolkes i pedagogisk kontekst. Tekstbegrepet skal her forstås vidt til å omfatte både tale, skrift, bilde, lyd eller andre tegn. Forslaget som har utspring i det norskfaglige og pedagogikkfaglige miljøet, er tverrfaglig og har en god lærerutdanningsprofil. Til tross for en noe svak dokumentasjon av nåværende kompetanse, finner utvalget at etablering av en knutepunktfunksjon er faglig forsvarlig og vil kunne sette et spenstig fokus på et punkt som er helt sentralt innenfor all pedagogisk virksomhet. Når oppmerksomheten rettes mot den pedagogiske teksten på en slik måte, kan det etter utvalgets mening også føre til en fornyelse debatten om teori/praksisrelasjonen. Knutepunktsfunksjonen er i første rekke begrunnet ut i fra den faglige profilen forslaget har fått. Utvalget har valgt å se dette som et tverrfaglig emne og ikke en spesialisering innen norsk, da det omfatter tekster innen ulike fag.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Vestfold tildeles knutepunktfunksjon innenfor praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster.

Ingen knutepunktfunksjon er tidligere tildelt innen fagområdet.

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Samfunnsfag - Høgskolen i Bergen
Samfunnsfag - Høgskolen i Tromsø
Samfunnsfag - Høgskolen i Agder

Dette fagområdet har en bred plass i hele grunnskolen, fra småskolen til ungdomstrinnet. Det skulle tilsi at dette fagområdet også var fokusert innen lærerutdanningene. Imidlertid viste det seg at ingen høgskoler hadde prioritert dette området i første søknadsrunde. Etter at utvalget gikk ut med en oppfordring til høgskolene om å melde sin interesse også for dette fagfeltet, kom det inn flere innspill. Enkelte av disse mener utvalget ikke var klare nok i sine profileringer i forhold til barnehage, skole og lærerutdanning. Utvalget mener at det ideelt bør ligge til rette for flere knutepunktfunksjoner innenfor dette vide fagområdet, og at det utvilsomt vil være en styrke for fagområdet og for lærerutdanningen at det også her blir opprettet faglige samarbeidsnett innenfor Norgesnettet for lærerutdanningene

Utvalgets vurderinger og tilrådinger:

Utvalget ser samfunnsfagmiljøet ved Høgskolen i Bergen som en god kandidat til å tildeles knutepunktfunksjon innen samfunnsfag. Høgskolen har et sterkt fagmiljø med mye forskningsaktivitet. Samfunnsfagseksjonen satser bevisst på å styrke den fagdidaktiske siden ved faget, og har en klar skoleinnrettet profil.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Bergen tildeles knutepunktfunksjon innen samfunnsfag.

Følgende knutepunktfunksjoner er allerede tildelt innenfor realfag:
Matematikkdidaktikk - Høgskolen i Agder

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Naturfagsdidaktikk - Høgskolen i Telemark.
Biologi - Høgskolen i Nord-Trøndelag
Naturfagdidaktikk hovedfag - Høgskolen i Nesna
Realfagene biologi, fysikk, kjemi og i tillegg informasjonsteknologi - Høgskolen i Agder
Realfagdidaktikk - Høgskolen i Telemark
Realfagsdidaktikk; Teknologi og samfunn - Høgskolen i Sør-Trøndelag

Realfagene innen lærerutdanningene består av følgende studiefag: matematikk og naturfagene, biologi, fysikk, kjemi. Naturfag har hatt sin tyngde innen biologi, særlig innen allmenn- og førskolelærerutdanningene. Det har i flere år blitt fokusert på realfagenes svake stilling i skole og lærerutdanning, både når det gjelder faglig fordypning og rekruttering av studenter til fagene. Dette synes nå å snu seg, både ved at naturfaget er blitt obligatorisk som en del av Natur, Samfunn og Miljø (10 vekttall) i allmennlærerutdanningen og ved at flere studenter velger ytterligere fordypning i faget.

Det er fremdeles relativt få skoler som har fordypning innen naturfag ut over 10 vekttall. Utvalget vil understreke at faget er i utvikling, og at det derfor er viktig å etablere et sterkt knutepunkt for faget som kan føre videre den positive utviklingen faget er inne i. Utvalget mener det er grunnlag for å tildele knutepunktfunksjoner i naturfag som helhet og i deler av faget. Det bør blant annet vurderes om fagene biologi, kjemi og fysikk bør få hvert sitt knutepunkt, og videre om det bør etableres et eget for lærerutdanningsfaget Natur - samfunn - miljø.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger

Realfagsdidaktikk - Naturfagsdidaktikk:

Høgskolen i Telemark har søkt om realfagsdidaktikk, men dette kommer i konflikt med at Høgskolen i Agder allerede er tildelt ansvar for matematikkdidaktikk. Utvalget mener derfor at det alternativt bør etableres en knutepunktfunksjon innenfor naturfagsdidaktikk. Utvalget finner det naturlig at høgskolen i Telemark samarbeider med Høgskolen i Agder om det didaktiktiske perspektivet i realfagene. Naturfagmiljøet ved Høgskolen i Telemark har et høyt faglig nivå og gir et bredt studietilbud. Studietilbudene er skolerettet, didaktisk orientert, og dekker alle deler av faget.

Miljøet har etablert et bredt internasjonalt kontaktnett og forpliktende samarbeid, og har også deltatt i internasjonale forskningsprosjekt. Gjennom flere år har høgskolen vist at en prioriterer utviklingen av dette fagområdet.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Telemark tildeles knutepunktfunksjon i naturfagsdidaktikk.

PRAKTISK ESTETISKE FAG

Følgende nye forslag er vurdert:

Drama - Høgskolen i Bergen
(Estetisk oppdragelse og undervisning i formingsfag/kunstfag og drama - Høgskolen i Oslo omtalt under forming)

Drama har en sentral stilling som tilnærmingsmåte både i barnehagen og grunnskolen, og tilbys ofte som valgfag på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Det dreier seg med andre ord om et viktig fag i en lærerutdanningssammenheng, og det er naturlig at en av institusjonene som driver lærerutdanning, får knutepunktansvar for faget.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger:

Drama :

Med sin faglige tyngde, sitt dramapedagogiske engasjement og sitt vide kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt peker dramaseksjonen ved Høgskolen i Bergen seg ut som et naturlig sted for en knutepunktfunksjon innenfor faget drama. Utvalget har dessuten merket seg den klare prioriteringen av det dramafaglige feltet innenfor høgskolen som kommer til uttrykk ved at et hovedfag i drama er rangert som nummer to av satsningstiltak utenfor budsjettrammen i framlegget til statsbudsjett for neste år. Knutepunktfunksjon innen drama ligger også vel til rette ved at faget er sterkt knyttet til den allerede tildelte knutepunktfunksjonen i musikkpedagogikk.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Bergen tildeles en knutepunktfunksjon innen drama.

Samisk høgskole har fått knutepunktfunksjonansvar for samisk lærerutdanning, derunder også duodji.

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Estetisk oppdragelse og undervisning i formingsfag/kunstfag og drama - Høgskolen i Oslo.
Forming - Høgskolen i Telemark.
Folkekultur - Høgskolen i Telemark.
Forming - Høgskolen i Tromsø

Forming har en sentral stilling som arbeidsform i barnehage og skoleverk og som eget valgfag på grunnskolens ungdomstrinn og som valgfag og studieretningsfag i den videregående skolen. Faget har mange forgreninger og spesialiseringer, og dette kan tilsi at det opprettes mer enn ett knutepunkt innenfor faget forming.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger:

Estetisk oppdragelse og undervisning i formingsfag/kunstfag og drama.

Det er særlig to fagmiljøer som framstår som klare faglige tyngdepunkt i formingsfaget innenfor lærerutdanningene. Det gjelder Avdeling for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Avdeling for estetiske fag og folkekultur ved Høgskolen i Telemark, og begge disse miljøene ønsker altså en knutepunktfunksjon i Norgesnettet.

Høgskolen i Oslo søker om knutepunktfunksjon i estetisk oppdragelse og undervisning i formingsfag/kunstfag og drama. Høgskolen har høyt kompetent personale innenfor hele dette feltet. Både ut fra studietilbud, de tilsattes faglige bakgrunn og innretningen på FoU-virksomheten mener utvalget at det ligger best til rette for en funksjon knyttet til forming ved Høgskolen i Oslo. Bredden i formingsmiljøet tilsier at denne funksjonen skal gjelde faget i vid forstand.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Oslo tildeles knutpunktfunksjon innen estetisk oppdragelse og undervisning i formingsfag/kunstfag.

Formingsdidaktikk

Høgskolen i Telemark søker om separate knutepunktfunksjoner i forming og i folkekultur. Utvalget vurderte å se de to knutepunktfunksjonforslagene under ett, noe høgskolen ikke ønsker. På begge disse fagområdene har høgskolen varierte studietilbud med klar pedagogisk-didaktisk orientering, en svært godt kvalifisert lærerstab, en omfattende forsknings- og utviklingsaktivitet og et vidt forgrenet faglig kontaktnett. Samlet utgjør de et miljø med en uvanlig tyngde og en unik innretning innen det estetiske fagfeltet i norsk lærerutdanning.

Utvalget tilrår at høgskolen i Telemark tildeles knutepunktfunksjon innen formingsdidaktikk .

Ingen knutepunktfunksjoner er tidligere tildelt.

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Heimkunnskap - Høgskolen i Akershus.

Forslaget fra den samme høgskolen om en knutepunktfunksjon innenfor inneklima og renholdsledelse er sett i sammenheng med søknaden som gjelder heimkunnskap, og er altså ikke blitt behandlet særskilt.

Heimkunnskap er i dag et sentralt fag i den praktisk-estetiske opplæringen i grunnskolen og den videregående skolen. Det er mangel på kvalifiserte lærerkrefter i faget, og få høgskoler har et studietilbud ut over 5-vekttalls kurs. En knutepunktfunksjon vil bidra til å synliggjøre behovet og utvide studiemulighetene.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger:

Heimkunnskap inkludert inneklima og renholdsledelse

Høgskolen i Akershus har en veletablert posisjon som et nasjonalt tyngdepunkt innenfor lærerutdanningen i faget heimkunnskap og har dermed gode forutsetninger for å ta på seg en knutepunktfunksjon på dette feltet i Norgesnettet for lærerutdanningene. At høgskolen allerede har fått et ansvar for ernæring og kosthold innen det allmenne Norgesnettet, styrker søknaden. Det samme gjør høgskolens klare prioritering av heimkunnskap, ikke minst gjennom oppretting av relevante toppstillinger.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Akershus tildeles knutepunktfunksjon for fagområdet heimkunnskap. Inneklima og renholdsledelse bør etter utvalgets mening inkluderes i fagområdet.

Følgende knutepunktfunksjon er allerede tildelt:
Kroppsøving hovedfag - Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Følgende nye forslag er blitt vurdert:

Faglærerutdanning i kroppsøving - Høgskolen i Hedmark
Kroppsøving - Høgskolen i Nord-Trøndelag
Idrettsfaglig utdanning - Høgskolen i Sogn og Fjordane
Psykomotorikk/sansemotorikk og koordinasjonstrening - Høgskolen i Vestfold
Friluftsliv - Høgskulen i Volda
Friluftliv-miljølærepedagogikk - Høgskolen i Hedmark
Dans - ballett - Høgskolen i Hedmark
Ballettpedagogutdanning - Høgskolen i Bodø

Kroppsøving har utviklet seg til å bli et meget mangesidig praktisk-estetisk fag som spiller en viktig rolle som kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsfag på alle nivåer i utdanningssystemet. Faget rommer i dag så forskjellige disipliner og spesialiseringer at det burde være grunnlag for å tildele knutepunktfunksjon til flere høgskoler. Utvalget ser også friluftsliv som et vesentlig område å styrke, særlig i forbindelse med tidligere skolestart.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger:

Kroppsøving

Høgskolen i Nord-Trøndelag peker seg ut som et tyngdepunkt innenfor kroppsøvingsfaget i norsk lærerutdanning og er tidligere tildelt knutepunktfunksjon i kroppsøving hovedfag. Høgskolen har et uvanlig bredt tilbud av studieenheter i faget og er den eneste lærer-utdanningsinstitusjonen med hovedfagstilbud. Lærerstaben er relativt stor og godt kvalifisert. Satsningen på kroppsøvingsfaget ved høgskolen viser seg blant annet i at det er opprettet en ny toppstilling, og i at det er utarbeidet et spesielt program med sikte på at flere av høgskole-lektorene skal kunne oppnå førstekompetanse. På denne bakgrunnen mener utvalget at høgskolen - i tillegg til den tildelte knutepunktfunksjonen i kroppsøving hovedfag - burde ha gode forutsetninger for å ta på seg ansvar for den generelle knutepunkt-funksjonen i faget kroppsøving som høgskolen nå søker om.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Nord-Trøndelag tildeles en generell knutepunktfunksjon innen kroppsøving.

Friluftliv:

Det er en utfordring for den nye grunnskolen å innlemme barnehagens tradisjoner knyttet til friluftsliv og utemiljø. Søknaden fra Høgskulen i Volda er klarest profilert på friluftsliv som eget felt når det gjelder kroppsøving. Søknaden har også en klar lærerutdanningsprofil når det gjelder studietilbud, de tilsattes faglige bakgrunn og FoU-virksomheten. Høgskolen har en unik beliggenhet og lang erfaring i forhold til en knutepunktfunksjon innen området.

Utvalget tilrår at Høgskulen i Volda tildeles knutepunktfunksjon innen friluftliv, med vekt på barnehage og grunnskole.

Følgende knutepunktfunksjon er tildelt:
Musikkpedagogikk Høgskolen i Bergen. Dessuten har Høgskolen i Tromsø fått et spesielt ansvar i nordnorsk sammenheng når det gjelder musikkutdanning.

Følgende nye forslag er blitt vurdert:
IT-assistert musikkdidaktikk - Høgskolen i Hedmark Hørelære - Høgskolen i Tromsø

Musikk har lange tradisjoner som aktivitetsform og estetisk fag i norsk barnehage og skole. Faget er i stadig utvikling og rommer en rekke disipliner og spesialiseringer. Selv om Høgskolen i Bergen allerede er blitt tildelt knutepunktansvar for musikkpedagogikk generelt, skulle det derfor i prinsippet være rom for andre og mer profilerte knutepunktfunksjoner innen faget.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger:

IT-assistert musikkdidaktikk

Ved Høgskolen i Hedmark er det et lite, men aktivt og høyt kompetent miljø som er opptatt av de utfordringer og muligheter som den nye informasjonsteknologien stiller musikkfaget overfor. Miljøet ser ut til å kunne yte et verdifullt bidrag til den musikkdidaktiske utviklingen her i landet. Utvalget mener at virksomheten på dette feltet bør kunne inngå som del av et bredere musikkfaglig nettverk, og at det vil være en viktig spesialisering knyttet opp mot den allerede tildelte knutepunktfunksjonen i musikkpedagogikk ved Høgskolen i Bergen.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Hedmark tildeles knutepunktfunksjon i IT-assistert musikkdidaktikk.

TVERRFAGLIGE OG FLERFAGLIGE EMNER

Det er ikke tidligere tildelt knutepunktfunksjoner innen området.

Høgskolen i Volda er tildelt knutepunktfunksjon i mediefag særlig knyttet til radio-og fjernsynsjournalistikk. Høgskolen i Lillehammer har fått tildelt knutepunktfunksjon i film og fjernsynsutdanning.

Følgende nye forslag er vurdert:

IT i undervisning og læremiddelutvikling - Høgskulen Stord/Haugesund
Mediepedagogikk - Høgskolen i Bergen
Informasjonsteknologi - Høgskolen i Akershus

Å ta i bruk IT i en pedagogisk sammenheng er en stor utfordring for lærerutdanningen ved høgskolene. Norske elever, studenter og lærlinger bør kunne få kunnskaper, ferdigheter og forståelse i bruk av informasjonsteknologi. Informasjonsteknologi i læringsprosessene kan på mange områder bidra til helt nye læringsformer. Lærere på alle nivå står overfor betydelige utfordringer når det gjelder hvordan informasjonsteknologien skal kunne gi pedagogisk merverdi.

Utvalgets vurdringer og tilrådinger:

IT i undervisning og læremiddelutvikling

Høgskolen i Stord/Haugesund har i lengre tid vært i front nasjonalt i forhold til den pedagogiske vinklingen på IT i lærerutdanning, bl.a. har fagmiljøet utarbeidet det nye rammeplantilegget for IT i allmennlærerutdanningen. Høgskolen har også hovedfag innen pedagogisk informasjonsvitenskap. Høgskolen har omfattende FoU-virksomhet på området og dokumenterer internasjonalt samarbeid. Mediepedagogikk, slik det er foreslått fra Høgskolen i Bergen, er også et viktig og beslektet område innen lærerutdanning. Ut fra en helhetlig vurdering vil utvalget gå inn for at knutepunktfunksjonen tildeles Høgskulen Stord/Haugesund. Et samarbeid mot mediepedagogikk ved Høgskolen i Bergen vil styrke knutepunktfunksjonen.

Utvalget tilrår at Høgskulen Stord/Haugesund tildeles knutepunktfunksjon innen IT i undervisning og læremiddelutvikling.

Ingen knutepunktfunksjoner er tidligere tildelt.

Følgende nye forslag er vurdert:

Flerkulturelle studier - Høgskolen i Oslo
Likestillingsarbeid i barnehage og skole - Høgskolen i Nesna
Norsk som andrespråk og migrasjonspedagogikk - Høgskolen i Hedmark
Organisasjon og ledelse - Høgskolen i Tromsø
Sammenhengen barnehage-skole - Høgskolen i Sogn og Fjordane
Skolebasert utviklingsarbeid med vekt på småskoletrinnet - Høgskolen i Sør-Trøndelag
Utdanning, kultur og samfunn - Høgskulen i Volda

Generelt vil utvalget bemerke at det er gledelig at det er kommet inn såvidt mange tverrfaglige og flerfaglige knutepunktsforslag. I forbindelse med det sterke fokus som grunnskolereformen setter på tema- og prosjektarbeid og lek og læring, vil lærerutdanningene generelt måtte styrkes når det gjelder flerfaglig samarbeid og tenkning omkring læring og utvikling på tvers av fag.

Utvalgets vurderinger og tilrådinger:

Flerkulturelle studier:

Høgskolen i Oslo er den høgskolen som i dag har både det største og til dels unike studietilbudet og som over tid har bygd opp den bredeste tverrfaglige kompetansen på området. Sett ut fra at barnehagen og skolen i stadig større grad preges av at vi lever i en internasjonalisert virkelighet og av at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, ser utvalget det som særlig viktig å øke lærerutdanningens kompetanse innenfor fagområder som omhandler kommunikasjon og forståelse mellom ulike folk og kulturer. Det pedagogiske personalet må få muligheter til å kvalifisere seg for å møte utfordringene i en pluralistisk barnehage og skole, og vi må ta vare på de mulighetene som ligger i utdanning av flerspråklig personale. De utfordringene som er nevnt her, gjelder i særlig grad Oslo, hvor innslaget av barn med innvandrer- og flyktningebakgrunn nærmer seg 25%. Høgskolen har allerede en slags knutepunktfunksjon på det flerkulturelle området. Høgskolen dokumenterer høyt faglig nivå, godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid og vilje til videre satsing på området. Utvalget vil også peke på lærerutdanningsinstitusjonens fortrinn ut fra sin nærhet til Universitet i Oslo og studietilbudet der innenfor ulike språkfag.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Oslo tildeles knutepunktfunksjon innenfor området flerkulturelle studier. Etter utvalgets syn bør høgskolen også få et særskilt nasjonalt ansvar for utdanning av førskolelærere og allmennlærere, eventuelt også faglærere, med innvandrerbakgrunn.

Norsk som andrespråk og migrasjonspedagogikk - Minoritetsundervisning med vekt på norsk som andrespråk:

Miljøet ved Høgskolen i Hedmark har arbeidet særlig med rurale problemstillinger, ut fra den begrunnelse at de fleste av landets kommuner har flyktninger og innvandrere, og det er opp til lokale myndigheter å legge forholdene til rette. Dette fagmiljøet har derfor noe vesentlig å tilføre feltet, ettersom de øvrige fagmiljøer av betydning ligger i Oslo. Høgskolen i Hedmark har et flerfaglig miljø som har utviklet en spesielt god kompetanse innenfor lingvistiske og kulturanalytiske tilnærmingsmetoder dokumentert via forskningspublikasjoner, læremiddelproduksjon og doktorgradsarbeid. Miljøene ved høgskolene i Oslo og Hedmark vil slik kunne komplettere hverandre innenfor dette vide feltet.

En etablering av en knutepunktsfunksjon innenfor minoritetsundevisning med vekt på norsk som andrespråk i tillegg til en knutepunktsfunksjon innenfor flerkulturelle studier, kan i første rekke begrunnes ut fra den spisskompetanse fagmiljøet ved Høgskolen i Hedmark besitter, og i tillegg behovet for et mer ruralt fokus på problemfeltet. Høgskolens språkvitenskaplige og pedagogikkfaglige miljø virker sterke, og høgskolen har i sin strategiske plan for 1995-99 prioritert skolerelaterte språkfag og pedagogiske fag som satsingsområde.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Hedmark tildeles knutepunktfunksjon innenfor minoritetsundervisning med vekt på norsk som andrespråk.

Skolebasert utviklingsarbeid med vekt på småskoletrinnet:

Søknaden fra Høgskolen i Sør-Trøndelag om å få tildelt en knutepunktsfunksjon innenfor skolebasert utviklingsarbeid med vekt på småskoletrinnet er svært relevant ved at den møter et sentralt utviklingsbehov i grunnskolen og lærerutdanningen i forbindelse med grunnskolereformen. Knutepunktsforslaget er knyttet til en solid dokumentasjon av omfattende FoU-arbeider og deltakelse i regionalt, nasjonalt og internasjonalt nettverkssamarbeid. Det er positivt at høgskolen her kombinerer to satsingsområder i høgskolen: skoleutvikling og småskolepedagogikk. Høgskolen har studietilbud innenfor begge områder. Høgskolen har dokumentert vilje til satsing på området.

Utvalget tilrår at Høgskolen i Sør-Trøndelag tildeles knutepunktfunksjon innenfor skolebasert utviklingsarbeid med vekt på småskoletrinnet. Utvalget tilrår at matematikk på småskoletrinnet inkluderes.

Her omtales områder som utvalget på bakgrunn av de innkomne forslagene ser grunnlag for videre arbeid med. Omtalen vil knyttes til den aktuelle høgskolen der forslag foreligger, men framtidig lokalisering av nye knutepunktfunksjoner må vurderes i et helhetlig perspektiv. Når utvalget ikke har funnet å kunne tilrå knutepunktfunksjoner på disse områdene, så kan det bl.a. skyldes at søknadene har vært for lite presise, eller at profileringene ved aktuelle søker-institusjoner ikke har vært tydelig nok i forhold til lærerutdanning, skole og barnehage. Utvalget har også merket seg noen fagområder som en mener det kan være spesielt interessant å arbeide videre med.

Likestillingsarbeid i barnehage og skole:

Skole og barnehage har en sentral rolle i likestillingsarbeidet, - dette understrekes ved at likestilling mellom kjønnene i de nye læreplanene nok en gang trekkes frem som et særlig viktig arbeidsområde innenfor undervisnings- og oppdragerarbeidet. Likestillingsarbeidet i skolen har imidlertid slitt i motbakke i en del år, og vil derfor absolutt trenge den faglige styrking som etableringen av en knutepunktfunksjon innebærer. Høgskolen i Nesna har over mange år deltatt i nasjonalt og nordisk nettverks- og utviklingsarbeid på området og knutepunktforslaget har en klar lærerutdanningsprofil. Utvalget vurderer imidlertid fagmiljøet i dag til å være for lite til å kunne ivareta et knutepunktsansvar på området. Det er heller ikke etablert noe studietilbud på området. Dersom høgskolen følger opp sitt vedtak om å etablere et likestillingssenter for barnehage og skole og kompetansen knyttes til flere fagpersoner, vil situasjonen være en annen.

Kvinner og ledelse:

Utvalget har mottatt et notat fra Høgskolen i Akershus angående dette fagområdet. Dette er et interessant felt som kanskje kan utvikles i forbindelse med en eventuell knutepunktfunksjon i organisasjon og ledelse.

Organisasjon og ledelse:

Utvalget har ikke tilrådd tildeling av knutepunktfunksjon innenfor dette området, selv om det foreligger flere søknader innen feltet. Årsaken er at utvalget finner profileringene i søknadene noe vage i forhold til barnehage og skole, og pedagogisk ledelse. Utvalget mener imidlertid at området bør få et samarbeidsnett innenfor Norgesnettet for lærerutdanningene. Utvalget vil peke på at en rekke statlige høgskoler synes å ha både fagmiljø og studietilbud som burde kvalifisere for en knutepunktfunksjon.

Utvalget vil i den forbindelse vise til at LR i brev av 11.05.94 fra KUF fikk i oppdrag å samarbeide med departementet om en kartlegging av hvilken kompetanse som finnes i bl.a. høgskolesektoren som kan danne basis for opplæring og ledelsesutvikling i barnehage og skole. Oppsummeringsrapporten fra undersøkelsen lister opp følgende statlige høgskoler som med visse forbehold synes å peke seg ut som mulige deltagere i et nasjonalt nettverk for lederopplæring; Høgskolene i Agder, Bergen, Bodø, Oslo, Sogn og Fjordane, Stavanger, Sør-Trøndelag og Østfold.

Utvalget er kjent med at KUF nå har utarbeidet en egen læreplan for pedagogisk ledelse. En eventuell knutepunktfunksjon innen området bør kunne knyttes opp mot denne. Utvalget mener at høgskolene bør arbeide videre med området for å få en klarere profilering mot lærerutdanning, barnehage og skole.

Voksenpedagogikk:

Voksenpedagogikk er et område som vil bli mer og mer sentralt i tiden framover. Utvalget har derfor ønsket å framheve dette som et felt der høgskolene bør profilere seg og øke sin kompetanse. Høgskolen i Nesna har gjennom sin søknad om knutepunktfunksjon i voksenpedagogikk dokumentert at de er villig til å påta seg en pådriverfunksjon innen voksenpedagogisk utviklingsarbeid. Høgskolen har høstet viktige erfaringer med videreutdanning i voksenpedagogikk.

Evaluering:

Etter utvalgets mening er dette et aktuelt område for en knutepunktfunksjon innen lærerutdanningene. Området er bredt og kan strekke seg fra skole- og utdanningsevaluering og til elev/studentevaluering. Imidlertid har få høgskoler prioritert dette området i sine søknader, noe som utvalget bare må ta til etterretning. Høgskolen i Hedmark har levert en søknad innen dette feltet som det eventuelt kan arbeides videre med. Det bør arbeides for å få høgskoler som gir lærerutdanning til å fokusere mer på dette feltet, slik at det etterhvert kan etableres samarbeidsnett innen området i Norgesnettet for lærerutdanningene.

Småbarnspedagogikk:

Utvalget har registrert at de fleste søknader har fokusert på grunnskolen og fagområder knyttet til forholdene der. Imidlertid er utvalget kjent med at det ved flere statlige høgskoler som gir lærerutdanning både har høy faglig kompetanse og kvalifiserende studietilbud på førskole- og småbarnspedagogikk-området, uten at dette har kommet fram når høgskolen har prioritert fagområder i sine søknader om knutepunktfunksjoner. Utvalget beklager denne situasjonen, og håper at de statlige høgskoler som gir lærerutdanning vil fokusere mere på dette feltet i framtida, slik at det også her kan etableres samarbeidsnett innenfor Norgesnettet for lærerutdanningene.

Dans:

Det kan være behov for å styrke dans som del av kroppsøvingsfaget i tråd med utviklingen av faget i de nye lærerplanene. Dans er en viktig komponent i kroppsøvingsfaget, men kan også knyttes til andre fag som f.eks. musikk. Søknaden fra Høgskolen i Hedmark om dans-ballett med fagdidaktisk profil, kan det eventuelt arbeides videre med. Høgskolen i Bodø har søkt om knutepunktfunksjon i ballettpedagogutdanning.

Folkekultur:

Dersom folkekulturstudiene ved Høgskolen i Telemark gis en klarere lærerutdanningsprofil, kunne dette være et mulig område for en knutepunktfunksjon.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU):

Ved flere statlige høgskoler gis det nå tilbud om praktisk-pedagogisk utdanning både for lærere i yrkesfag og for lærere i allmennfag. Når det gjelder PPU for yrkesfaglærere, foretok KUF, i brev av 26.01.93, en utbygging og regionalisering av utdanningen. I alt fikk 8 statlige høgskoler et særskilt ansvar for å gi denne utdanningen. En slik formell regionalisering har ikke skjedd for PPU for allmennlærere.

I våre henvendelser til de statlige høgskoler var det, med unntak av Høgskolen i Akershus, ingen søknader om knutepunktfunksjoner innenfor ppu. Høgskolen i Akershus har søkt om knutepunktfunksjon for Norsk i yrkesfag og Spesialpedagogikk rettet mot yrkesfaglærere. At få søker innen dette området, kan skyldes at de miljø som har ansvar for denne utdanningen regionalt etter forholdene er små, og derfor har vanskelig for å nå fram når det skal foretas prioriteringer. Utvalget vil peke på at situasjonen etter Reform -94 i videregående opplæring innebærer store utfordringer faglig og pedagogisk for de institusjoner som gir denne utdanningen. Utvalget kan bare vise til de nye brede grunnkursene i videregående skole, og hva de innebærer av omstillinger, fornyelser og utfordringer. Utvalget mener at det innenfor denne utdanningen er et stort behov for nasjonale samarbeidsnett innenfor Norgesnettet. Et nasjonalt samarbeidsnett kan gi et viktig bidrag til en kvalitativ opprusting av lærerutdanningen mot dette skoletrinnet i forhold til de utfordringer som er nevnt over

Utvalget mener at det er av stor betydning at det arbeides mot å få opprettet nasjonale samarbeidsnett for PPU innenfor Norgesnettet for å kunne kvalitetssikre lærerutdanningen mot videregående skole.

Oversikt over utvalgets tilrådinger av knutepunktfunksjoner

FAGOMRÅDE	HØGSKOLE	TIDLIGERE TILDELT (23.6.95)	TILRÅDES AV UTVALGET
PEDAGOGIKK
Barnehagepedagogikk	H i Oslo		x
Didaktikk og organisering i små skoler og barnehager, fådeltskoledidaktikk	H i Nesna		x
Fjernundervisning	H i Tromsø		x
Fritidspedagogikk	H i Vestfold		x
Høgskolepedagogikk	H i Østfold		x
Spesialpedagogikk for yrkesfaglærere	H i Akershus		x
Spesialpedagogikk med fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid	H i Finnmark		x
Spesialpedagogikk særlig knytta til dysleksi, lese- og skrivevansker	Hi Stavanger	x
Praktisk pedagogikk	H i Bergen		x
SENTRALE SKOLEFAG
Fremmedspråk
Engelskmetodikk/-didaktikk for lærere i grunnskolen	H i Sogn og Fjordane		x
Finsk og tospråklighetspedagogikk-/andrespråkspedagogikk	H i Finnmark		x
Kristendom
Kristendomskunnskap med livssyn	H i Agder		x
Norsk
Norsk med fokus på språklig samhandling	H i Sør-Trøndelag		x
Norsk med vekt på ungdomstrinnet	H i Hedmark		x
Norsk for yrkesfaglærere	H i Akershus		x
Nynorsk skriftkultur	H i Volda	x
Samfunnsfag
Samfunnsfag	H i Bergen		x
Realfag
Matematikkdidaktikk	H i Agder	x
Naturfagdidaktikk	H i Telemark		x
PRAKTISK ESTETISKE FAG
Drama	H i Bergen		x
Estetisk oppdragelse og undervisning i formingsfag/kunstfag.	H i Oslo		x
Formingsdidaktikk	H i Telemark		x
Heimkunnskap	H i Akershus		x
Friluftsliv med vekt på barnehage og grunnskole	H i Volda		x
Kroppsøving	H i Nord-Trøndelag	x	x
Musikkpedagogikk	H i Bergen	x
IT-assistert musikkdidaktikk	H i Hedmark		x
TVERRFAGLIGE EMNER
IT i undervisning og læremiddelutvikling	H Stord/Haugesund		x
Minoritetsundervisning med vekt på norsk som andrespråk	H i Hedmark		x
Flerkulturelle studier	H i Oslo		x
Skolebasert utviklingsarbeid med vekt på småskoletrinnet, matematikk på småskoletrinnet bør inkluderes.	H i Sør-Trøndelag		x
Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster	H i Vestfold		x
SÆRLIGE TYPER UTDANNINGER
Allmenn- og førskole-lærerutdanning for hørselshemmede.	H i Sør-Trøndelag	x
Faglærerutdanning i økonomiske/administrative fag	H i Buskerud	x
Lulesamisk utdanning	H i Bodø		x
Samisk lærerutdanning		x
Yrkespedagogikk	H i Akershus	x

Utbygging/nedbygging av fagområder og behov for endring av fagprofiler ved de statlige høgskoler som gir lærerutdanning

Etter utvalgets mening har departementets samlede uttalelser om prioriteringer innen høyere utdanning gjort det klart at lærerutdanning skal prioriteres. Konsekvensen av dette må bli at studietilbud som er relevante i en lærerutdanningssammenheng ved de statlige høgskoler som gir lærerutdanning, også skal prioriteres. Dermed blir det lite aktuelt å tilrå nedlegginger eller nedprioriteringer på disse områdene. Utvalget ser det slik at selv om det ved noen høgskoler kan være liten søkning til bestemte studier, vil det likevel være viktig å opprettholde tilbudene dersom det i en lærerutdanningssammenheng er sentrale fagområder. Dersom utvalget skulle gått inn i en vurdering av mulige utbyggingsbehov på landsbasis, ville dette ha krevd en langt grundigere gjennomgang av det samlede tilbudet enn det har vært mulig innen den gitte tidsrammen.

Utvalget er av den oppfatning at utviklingen i samfunnet og innenfor utdanningssektoren generelt må ligge til grunn for endringer i innhold, studietilbud og fagprioriteringer innenfor lærerutdanningene. Utvalget kan vise til viktige utviklingstrekk som reformen i videregående opplæring, den nye grunnskolereformen og utviklingen av det norske samfunnet mot et stadig mer flerkulturelt samfunn. Disse reformene er viktige premissleverandører for aktuelle endringer i lærerutdanningene. Her vil de faglige samarbeidsnettene innenfor Norgesnettet for lærerutdanning etter utvalgets mening ha en særdeles viktig oppgave ved kontinuerlig å vurdere faglig innhold og studietilbud i lærerutdanningene og behov i samfunn og skoleverk. På den måten bør de faglige samarbeidsnettene som utvalget tilrår i innstillingen, kunne fungere som rådgivende instanser for departementet.

Utvalgets forslag til tjenlige samarbeidsmønstre.

I den foreliggende innstilling foreslås det at det bygges opp samarbeidsnett innenfor lærerutdanningene, og at hvert nett koordineres av en høgskole som er tildelt et knutepunktansvar for et bestemt fag/fagområde. Utvalget ser disse samarbeidsnettene som godt egnede fora for drøfting av samordning og koordinering av høgskolenes samlede faglige prioriteringer, kompetanse og studietilbud, med det siktemål at høgskolene nasjonalt skal kunne gi den nødvendige bredde og dybde i kompetanse og studietilbud innenfor spesielle fagfelt og innenfor lærerutdanningene generelt.

Utvalget vil rå til at innstillingen brukes som grunnlagsmateriale for et videre arbeid ved høgskolene og i samarbeidsnettene når det gjelder spørsmålet om oppbygging av fagområder og behov for endring av fagprofil.

For det første bør det dannes nettverk mellom de tildelte knutepunktfunksjonene og de øvrige høgskoler som har søkt om tildeling innen samme område. Dessuten bør høgskoler som ønsker samarbeid på disse områdene, uten at det er søkt om knutepunktfunksjon, inkluderes i dette nettverket. I høgskolenes eget materiale ligger opplysninger som bør kunne trekkes ut når det gjelder fag eller fagområder som en ønsker å styrke gjennom kontakt med andre institusjoner. Vi viser her til svarene på spørsmål IV i vårt brev til institusjonene 23.04.96.

Nasjonalt samarbeid

Samarbeidsnettene innen lærerutdanning bør etter utvalgets mening utvikles til å bli faglig/pedagogiske fora for gjensidig informasjon, for nasjonalt samarbeid om forskningsprosjekter, utveksling og komplettering av kompetanse, samarbeid om og samordning av fag- og studieplaner, samarbeid om studie- og studentevaluering osv.

Utvalget har i sin vurdering av mulige samarbeidsmønstre lagt vekt på at det nasjonale nettsamarbeidet høgskolene imellom bør formaliseres. I dette legger utvalget at det bør opprettes faglige samarbeidsgrupper på nasjonalt nivå hvor alle relevante fagmiljøer ved de statlige høgskolene er deltagere, og som har en koordinator. Det fagmiljø som blir tildelt en knutepunktfunksjon for et fagområde, bør ha den koordinerende funksjon i det faglige samarbeidsnettet og et særskilt ansvar for at samarbeidet i gruppen fungerer.

Det er etter utvalgets mening viktig at samarbeidsnettene blir dynamiske, i den forstand at det innen hvert nett skjer en utvikling ut fra samfunnets og skoleverkets behov, fagområdets egen utvikling og lærerutdanningen generelt. Alt etter hvordan utviklingen innenfor hvert nettsamarbeid skjer, kan det tenkes at det koordinerende fagmiljø bør ta på seg ansvar for ulike oppgaver som f.eks.:

Regionalt samarbeid

Utvalget mener at oppretting av et nasjonalt samarbeidsnett ikke må være til hinder for at det utvikles og etableres særskilt regionalt samarbeid mellom enkelte knutepunkter innenfor det nasjonale nettet. Dette samarbeidet kan gjelde komplettering og utveksling av forskningskompetanse, koordinering av og samarbeid om forskningsprosjekter og samordning av studietilbud. Der det ligger til rette for det, kan en gjennom dette oppnå å styrke både den samlede forskningskompetanse på fagfeltet og studietilbudene som gis. Slike regionale samarbeidsmønstre vil etter utvalgets mening kunne være viktige bidrag når det gjelder den samlede kompetanse innenfor det nasjonale samarbeidet.

Samarbeid med relevante fagmiljø ved andre høgskoler og i universitetssektoren

Utvalget er kjent med at det arbeides med å etablere faglig arbeidsdeling og nettsamarbeid innen universitetsmiljøene. Det bør etter utvalgets mening bli opprettet kontakter mellom de faglige samarbeidsnettene innen lærerutdanningene og de tilsvarende nett innenfor universitetssektoren. Utvalget mener at et slikt samarbeid best kan skje ved at ett bestemt fagmiljø innen universitetssektoren knyttes til det tilsvarende fagmiljø innen lærerutdanningene.

Dersom samarbeidet mellom de aktuelle fagmiljøene skal fungere etter sin hensikt i et nett, mener utvalget det er av stor betydning at de fagmiljøer fra andre høgskoler og fra universitetssektoren som blir samarbeidspartnere i et nettsamarbeid innen lærerutdanningene, har vinklinger i sin faglige virksomhet som kan være av spesiell betydning i en lærerutdanningssammenheng, og selv oppfatter et slikt nettsamarbeid om lærerutdanningsspørsmål som faglig interessant.

Utvalget vil peke på faglige og forskningsmessige fokuseringer på fagdidaktiske forhold og på kunnskapsformidling generelt som spesielt interessante for lærerutdanningene.

Sammensetting av samarbeidsnett innen lærerutdanningene

Utvalget har tidligere pekt på at samarbeidsnettene innenfor lærerutdanningene bør ha et formelt preg, dvs. med et gitt antall knutepunkter i hvert nett, og med det fagmiljø som er tildelt en knutepunktfunksjon som koordinator. Når det gjelder samarbeidspartnere fra andre høgskoler og fra universitetsmiljøene, ser utvalget det vanskelig å foreslå disse inkludert som likeverdige partnere i det faglige nettsamarbeidet innen lærerutdanningene. Utvalget er kommet til at det bør være et ansvar og en oppgave for det koordinerende fagmiljø å knytte kontakter og etablere samarbeidslinjer til de tilsvarende fagmiljøene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. På den måten kan det utvikles ulike typer av samarbeidsmønstre for de forskjellige faglige samarbeidsnettene, alt etter hvilke praktiske forutsetninger som foreligger, hvilke behov det enkelte samarbeidsnett har, og hva som oppfattes som mest tjenlig i det enkelte fagmiljø.

Etter utvalgets mening bør det legges et faglig ansvar til de læresteder som blir tildelt knutepunktfunksjoner. I dette ansvaret ligger etter utvalgets mening ikke bare ansvaret for en faglig og pedagogisk utvikling ved egen institusjon, som er et ansvar alle høgskolene har, men også ansvar for å opprette, vedlikeholde og utvikle nettsamarbeidet for et bestemt fag/fagområde innenfor lærerutdanningene, og å kunne tilby faglig kompetanse til andre høgskoler i Norgesnettet på det aktuelle fagområdet. (Jfr. avsnittet om samarbeidsmønster).