Nordisk skal gi kunnskaper i nordisk, særlig norsk språk og litteratur i eldre og nyere tid, forståelse av språket og litteraturen som en sentral del av vår felles nasjonale kulturarv, og av samspillet mellom språk, litteratur og samfunn. Det blir lagt vekt på praktisk språkbruk. Nær til nordisk ligger fagene islandsk språk, norrøn filologi, norsk som fremmedspråk, norsk for fremmedspråklige, norsk for språkkonsulenter, og økonomisk-administrativ norsk. Disse bygger til en viss grad på nordisk og er en videreføring innenfor særlige felt.
Fremmedspråkene omfatter følgende fag:
Arabisk, engelsk, fransk, italiensk, japansk, russisk, spansk, tysk, og vietnamesisk. Fagene er ulikt oppbygd, men i hovedsak har de en faglig tredeling i litteratur, som omfatter litteraturteori, -analyse og lesning av skjønnlitteratur; kulturkunnskap, hvor studenten skal tilegne seg kunnskap innen språkområdets geografi, politikk og øvrig historie; språk, som igjen er inndelt i et grundig grammatikkstudium, oversettelse og fonetikk.
Klassiske fag omfatter antikkens kultur (1), gresk, nytestamentlig gresk, og latin. Disse fagene gir innsikt i språk, kultur og historie, og kan fungere som redskapsfag for videregående studier, blant annet innen språk, kulturfag, historie og religionsvitenskap.
Lingvistikk er vitenskapen om naturlige språk. Faget gir innføring i måter å analysere språkstruktur, språkbruk og språklig innhold på. Det inngår et spesielt studium av et ikke-indoeuropeisk språk, og det er anledning til å velge datalingvistikk som emne, med innføring i datamaskinell analyse av naturlige språk.
Noter:
1: Dette faget blir etablert f.o.m. høsten 1996, og vil faglig sett erstatte de to nåværende tilbud gresk kultur og romersk kultur.
Denne siden ble sist oppdatert 25.3.96 av
Magne Bergland,
Edb-seksjonen v/HF